Tekstforklaring

 

ACHH / Soppkomplekser

ACHH er muligens det vanligste immunstimulerende preparatet, men det kan sies å være et ganske så dårlig, og dyrt "soppkompleks". ABM(agericus blazei) er generelt overlegent over ACHH, og det har også gode resultater å vise til ved tradisjonelt bruk i Japan, men det kan være lurt å å ha en bredere tilnærming ved å supplere med andre preparater med bestandeler av andre typer sopper. Naturlige komplekser er muligens også bedre enn de forskjellige ekstraktene av beta glucan som blir aggressivt markedsført. Det vil også være lurt å supplere med andre ikke sopp baserte immunstyrkende elementer som oleander, goldenseal, aloe vera, osv, osv. Det vil være en rekke gunstige stoffer i disse organiske kompleksene som vi ennå ikke har oversikt over, så det kan være lurt å bruke de i sin hele form, og ikke ekstrakter av enkeltelementer. 

• Agaricus blazei Murill [1, 2] 
• Coriolus Versicolor [1]

Har man inflammatorisk kreft, så vil deler av denne tilnærmingen kunne føre til komplikasjoner ved at en trigger den naturlige inflammatoriske immunresponsen. Her må man heller benytte virkestoffer som har vist seg å dempe autoimmune sykdommer, og som samtidig har vist seg virkningsfulle mot kreft.

 

 

Ammoniumklorid 

Ammoniumklorid er sterkt syredannende, så doseringer opp mot to gram vil kunne surne blodet med tanke på å effektivisere badstu/hypertermi.  

 

 

Aprikoskjerner 

Det mest effektive elementet i laetrile er trolig bestandelen benzaldehyde, og ikke cyanid effekten som det til nå har blitt skrevet mest om. Benzaldehyde er stort sett det samme som syntetisk mandelekstrakt, eller bittermandelolje. Benzaldehyde differensierer kreftcellene mot spesialiserte aktiviteter (hemmer videre utvikling og spredning), eller destruksjon.

Aprikosjkjerner har begrenset effekt mot kreft, så det anbefales aldri å benytte aprikoskjerner som hovedkomponent i en målrettet protokoll. Som et støttende element til den øvrige protokollen vil aprikoskjerner derimot kunne være et godt alternativ. 15 aprikoskjerner daglig er trolig øvre grense for hva man kan innta før det kan oppstå forgiftningssymptomer. Det anbefales heller aldri å ta mer enn 5 aprikoskjerner samtidig.  Ved høyere doseringer bør en ha tett oppfølging av en kyndig medisiner. Det rapporteres forøvrig jevnlig om personer som har hatt suksess med å benyttet seg av opp til 30 aprikoskjerner daglig, og dette over lengre tid uten å ha gitt bivirkninger.  

Nitrilosidene som står bak virkningen til aprikoskjerner finnes blant annet også i bitre mandler og bitter kassava. Disse kan være særdels giftig ved høye doseringer, og bør av den grunn ikke benyttes uten egen innsikt, eller under kyndig veiledning. Seks bitre mandler daglig skal være en trygg grense. Benytter man seg samtidig av aprikoskjerner, så bør en være ekstra forsiktig.

 

 

Arginine

Ironisk nok så trigger arginine en rekke viruser som f.eks. herpes, men arginine i seg selv hemmer kreftceller i å formere seg. Men argenine er også en av flere  aminosyrer(glutamine, arginine, glycine etc.)  som en på generelt grunnlag ikke helt vet om vil ha positiv-, negativ-, eller nøytral påvirkning ved tilfeller av kreft. Arginine skal ikke benyttes om en har en kreftform som kan være relatert til Epstein Bar virus.

 

 

Arsenic trioxide /arsenikk

Brukes vanligvis i form av potassium arsenite, og er så lenge en respekterer dets begrensninger et meget nyttig middel ved behandling av kreft. Pasienter utvikler derimot raskt en toleranse/resistens ikke ulikt det man ser ved bruk av cisplatin, etoposide og methotrexate. Spesielt vil bruk av NAC, niacinamide og curcumin fremme resistens. Potassium arsenite er ikke en kurativ behandling, men den kan være nyttig å ha i bakhånd ved alvorlige tilfeller. Den kan potenteres ved hjelp av ascorbate, menadione og trolox. Vitamin b-6, sod og selen bør ikke inntas i større mengder under denne behandlingen. 10mg intravenøst er den vanlige doseringen, og er generelt vurdert som en sikker dosering, men det har i litteraturen vært rapportert om enkelte uforklarlige dødsfall ved denne doseringen, så 5mg er vurdert som en tryggere dosering, og en dosering som vanligvis gjør jobben. Det kan forventes forstyrrelser med mage/tarm. Fra gammelt av ble arsenic trioxide vanligvis brukt i form av Fowle`s solution, som har en heller begrenset virkning mot kreft. Den anbefalte naturlige kilden til arsenikk er bracken fern. Det er anbefalt å jobbe med en erfaren terapaut ved bruk av arsenikk. Slutningen er at hurtigvoksende langtkommende tilfeller her har et verdifullt hjelpemiddel for å snu den terminale utviklingen.

 

 

Artemisinin

Artemisinin er det aktive virkestoffer i planten Artemesia annua L, og er kanskje mest kjent for å være en effektiv behandling mot malariaparasitten. Denne viten stammer fra tradisjonell kinesisk medisin, og er i dag videreført av vestlig medisin, som benytter en sammensetning av semi-syntetiske derivater av artemisinin i behandling av malaria infeksjoner som har utviklet resistens mot ordinær behandling. 

Artemisinin sine virkningsmekanismer mot malaria vekket interesse hos forskerne Henry Lai og Narenda Singh fra universitetet i Washington, da disse i teorien også ville kunne være interessante med tanke på behandling av kreft. Ved forskning på kreftcellelinjer har artemisinin levert imponerende resultater, og et bredt tversnitt av klinisk erfaringer støtter også opp om disse funnene. Artemisinin har ved klinisk utprøving vist seg som et alternativ som kan vurderes ved de fleste kreftformer, men har vist seg spesielt lovende i behandling av brystkreft, leukemi, tykktarmkreft, beinmargskreft, og hjernekreft. 

Artemisinin benyttes i tre forskjellige former ved behandling av kreft:

• Artemether er et semi-syntetisk derivat fra artemisinin, som er fettløselig, og har lang halveringstid.
• Artesunate er et semi-syntetisk derivat fra artemisinin, som er vannløselig, og har kort halveringstid. 
• Artemisinin er selve virkestoffet som finnes i planten, og vil være en mellomting mellom de semi-syntetiske deivatene artemether og artesunate.

          Artemisinin/artesunate/artemether (heretter arte)

 

Virkningsmekanismer

Det er de samme mekanismene som dreper malariaparasitten, som også er i sving i bekjempelse av kreftcellene; oksidering av jern. Her utnytter man nemlig kreftcellenes tilbøylighet til å akkumulere store mengder jern, for arte oksidere jernet i kreftcellene slik at kreftcellene dør av de frie radikalene som oppstår i oksidasjonsprosessen. Dette er en meget effektiv og skånsom tilnærming som i liten grad vil påvirke de normale cellene i kroppen.

Kreftceller har en høyere andel reseptorer (transferrin reseptorer) som transporterer jern inn i cellen. F.eks. så vil brystkreftceller typisk ha fem til femten ganger flere jern-reseptorer enn normale brystceller, så et forhøyet nivå av jern er av den grunn et veldig vanlig funn i brystkreftceller. De aller fleste kreftceller akkumulerer jern, og vil slik respondere på behandling med arte. Leukemiceller er de kreftcellene som har høyest konsentrasjon av jern. De har vist seg å akkumullere 1000 ganger mer jern enn det vi finner hos normale celler. Jern er nødvendig i celledelingen og en tror at kreftceller selektivt akkumulerer jern for dette formålet.

Arte viser seg også å hemme dannelsen av blodårer rundt en begynnende svulst, og har vist seg å kunne være hormonbalanserende. 

 

Administrasjon 

Det finnes de som har benyttet arte daglig over flere år med gode resultater, men vi tror at magens evne til å absorbere arte raskt svekkes, og at leveren ved vedvarende bruk oppregulerer enzymer for å bryte ned arte. For å effektivisere tilnærmingen vil man derfor typisk benytte arte i intervaller som f.eks. annen hver dag, to dager på og to dager av, eller 4-5 dager på, og et par dager av.

Arte er anbefalt å ta på tom mage (3-5 timer etter et måltid), og helst ved sengetid, og da derivatet artemether ikke er vannløselig er det anbefalt å ta den sammen med noe fett, som f.eks. kokosnøttfett, helmelk, cottage cheese, yogurt, eller kokosnøttmelk (linolsyren i kokosnøtt hjelper kroppen med å ta til seg andre substanser). Det er de som hevder at de oppnår gode resultater uavhengig av administrasjon på tom mage, men det vil uansett være lurt å ikke ha noen jernholdige matvarer i magen på tidspunktet arte svelges.

Arte skal heller ikke benyttes i sammenheng med antioksidanter, men arte på kvelden og antioksidanter på morgenene er noe som skal fungere bra, men fettløselige vitaminer(A/D/E) har en halveringstid i kroppen som gjør at de trolig ikke bør inntas mindre enn to dager fra man har tenkt å benytte arte.

For å optimalisere tilnærmingen kan man aktivt benytte arte sammen med jern, der man tar arte i to dager, så jern i to dager, for så å fortsette med dette til en ikke lenger responderer på behandlingen. Ferlecit kan vurderes som kilde til jern, da ferlecit i seg selv har vist virkning ved kreft.

 

Dosering

Artemisinin og artesunate er ansett som veldig sikre tilskudd med tanke på bivirkninger, mens artemether som er fettløselig bør benyttes med en viss grad av forsiktighet. 1mg/kg/pr.dag er ansett som en sikker dosering ved bruk over lang tid.  

Doseringen ved bruk av artemisinin ligger vanligvis på 500 mg to ganger daglig. For ved høyere dosering vil en teoretisk fremprovosere en hurtigere nedbrytning i leveren, og dermed vil virkningen svekkes ved at halveringstiden i kroppen blir påvirket i negativ retning. Etter seks dager vil trolig kun 30% av artemisininen absorberes (spekulasjon).

Ved bruk av artemether bør en vise forsiktighet, da dette derivatet er fettløselig, og kan ved høye doseringer være skadelig for leveren. Artemether foretrekkes i de tilfeller der det er nødvendig å trenge igjennom fettvev, som ved hjerne-, eller beinmargkreft. Ved kroniske tilfeller benyttes typisk doseringer på 350 mg daglig, mens en ved langtkommende tilfeller ofte starter med noen dager med doseringer i størrelsesorden 450 mg to ganger daglig, for så å trappe ned til en sikker dosering, mens en overvåker leverenzymer.

Åtte uker vil være nok for å se om behandlingen fungerer, om da resultatene er positive (symptomer, MRI, CAT scan), så kan man fortsette behandlingen inntil virkningen avtar, eller en oppnår ønsket resultat.

 

Kliniske vurderinger

Arte er spesielt effektiv mot kreft i mage/tarm på grunn av disse kreftcellenes høye innhold av jern, men er også særdeles fordelaktig ved tykktarmskreft, hjernekreft og ondartheter i beinmarg. Men de fleste kreftformer ser ut til å respondere på arte, så arte er noe de aller fleste kan vurdere å innlemme i sin protokoll. 

Fysisk inaktive personer vil trolig i liten grad respondere på behandling med arte. Det samme gjelder personer som røyker, eller som nylig har gjennomgått stråleterapi.

 

Synergister

Butyrate er noe som ser ut til å kunne gi synergi, og skal være spesilet gunstig ved kreft i tykktarm, men dette vil kreve en relativt høy dosering (typisk 3000-4000 mg) [1]   

 

Sluttkommentar

Urten artemesia annua blir av enkelte promotert mot kreft, men det antas at man er avhengig av ekstrakter for å kunne komme opp i en dosering som vil kunne gi ønsket virkning. Det finnes forøvrig mye publisert forskning angående artemisinines farmakodynamikk som lett kan finnes ved noen enkle søk.

Et godt produkt skal være Allergy Research artemisinin (200 mg).

 

 

Astragalus

Virker støttende for immunforsvaret, og ved bruk av konvensjonell kjemoterapi kan man redusere bivirkninger som hårtap, dårlig appetitt, og depresjon. I enkelttilfeller vil en også se at denne urten utligner alle disse bivirkningene fra kjemoterapien. Astragalus skal ikke benyttes ved feber, eller akutte infeksjoner.

 

 

Avemar / fermentert hvetekim

Patentet bak produktet Avemar bygger på en rekke interessante studier [1]. Avemar er stort sett kun fermentert hvetekim, og av den grunn skal en fint kunne greie å lage dette selv. En måneds forbruk tar ca en halv time å lage, og koster ikke mer enn noen hundrelapper. Man maler hvetekimen i en kaffekvern, eller blender, og fermenterer hvetekimen så i en stor bøtte. Det kan være lurt å overdimensjonere bøtten, da det skummer en god del. Selve fermenteringsprosessen i patentet til Avemar ble satt igang ved hjelp av en gjær ved navn saccharomyces cerevisiae, og skal kunne være tilgjengelig for menigmann. Selve fermenteringsprosessen bør ideelt være 18 timer(15-20), temperaturen bør ideelt være 30 C (25-35 C), vektration mellom hvetekimen og gjæren skal være 3:1 (4:1-2:1), og vektration mellom tørt og vann er ideelt 1:9 (1:6-1:12).

Brygger man øl selv, eller har bekjente som av og til brygger litt øl, så bør dette vær rimelig greit å gjenomføre. 

Fermentert hvetekim virker bredspektret, så det er vanskelig å være veldig konkret i beskrivelsenen av mekanismene til dens virkning, men det fungerer ved at det hemmer glykolysen, er immunstimulerende og hjelper immunforsvaret til å gjennkjenne kreftcellene. Det strides om fermentert hvetekim kan fungere som en antioksidant, eller om tilskudd av antioksidanter faktisk hemmer virkningen av fermentert hvetekim.
 

Husk at man ikke bør kjøre bil etter å ha drukket dette selvbrygget.

 

 

Badstu (hypertermi)

For å effektivisere enhver tilnærming kan man benytte hypertermi (badstu) [1]. Dette er en vanlig terapiform som benyttes hos utallige klinikker i Tyskland, USA, Kina, Mexico, og på Haukeland universitetssykehus. Det er også fullt mulig å benytte seg av prinsippene bak hypertermi ved bruk av vanlig badstu. 

Kreftceller og vanlige celler behøver ikke å være så forskjellige fra hverandre, og dette skaper problemer for enhver tilnærming som direkte tar sikte på å ødelegge kreftcellene, i sin tilnærming er man derfor avhengig av metoder for å kunne målrette behandlingen mot de ondartete cellene slik at ikke de normalt differensierte cellene tar skade, og immunforsvaret ødelegges. 

Tumører har en svekket vaskularisasjon, som fører til nedsatt nedkjølingsevne, og tumøren vil derfor oppnå en høyere temperatur enn vevet rundt. Cellemembranen til kreftcellene skades, og dens proteiner og enzymer ødelegges, mens de mer motstandsdyktige normalt differensierte cellene ikke tar skade av behandlingen. Krefcellen, som da blir opptatt av å overleve i dette uvennlige miljøet, får redusert sin motstandskraft mot mange typer cellegift.

Alle metabolske prosesser er varmesensitive, og jo høyere temperatur det er, jo raskere vil den metabolske prosessen foregå, og en kan derfor tvinge kreftcellene til å ta til seg mer av krefthemmende/- ødeleggende substanser. 

Ustabile ondartede celler er slik mer varmesensitive enn normale celler, og når da kroppen varmes opp og kreftcellenes temperatur tvinges over sin normaltemperatur, så kan kreftcellene bli sensitive mot behandling som tar sikte på å overbelaste eller hemme en eller flere av deres metabolske prosesser. Varmebehandlingen kan derfor være et gunstig hjelpemiddel i arbeidet med å skille de normalt differensierte cellene fra kreftceller.

I alle kroppens celler finnes et protein som kalles varme-sjokk protein, og varme (badstu) induserer produksjonen av varmesjokk proteinene (HSP-heat shock proteins). Hsp utløser immunologiske reaksjoner som CD8 + T celle spredning, økt cytokin produksjon, og uttrykk for kjemokiner og celle adhesjonsmolekyler. Varme-sjokk proteiner er slik kraftige immunmodulatorer og har mulighet til å fremprovosere både en innat og adaptiv immunrespons mot kreftceller. 

Hypertermi benyttes først og fremst for å effektivisere andre terapiformer, og er et godt hjelpemiddel mot utviklingen av resistente kreftceller, både med tanke på at behandlingen blir mer målrettet, men også med tanke på at man kan benytte lavere doseringer av cellegift.  

Før man setter i gang med varme egenbehandling må man vurdere sin egen generelle helsetilstand, evne til å svette og hjertetilstand. Uansett hvor frisk man føler seg, så bør man ha assistanse ved bruk av høye temperaturer, og respons på varmebehandlingen bør nøye overvåkes så lenge varmebehandlingen pågår. 

Badstu er også nyttig for å fjerne avfallstoffer og giftstoffer fra kroppen, og til å forbedre sirkulasjon slik at kroppens vev og organer får større tilgang på næringsstoffer, men skal ikke brukes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller veskeannsamlinger generelt.

En vil gjerne heve kjernetempraturen, og da hjelper det å ta en rask kald dusj, tørke seg tørr, for så å tre inn i badstuen igjen. Midlertidig kapilær sammentrekning hjelper nemlig for å bevare kjernetemperaturen. Tilskudd av DNP og cayennepepper vil også hjelpe til med å heve kroppstemperaturen. 

Esteriske oljer kan smøres på huden for å skape irritasjon slik at det dannes protaglandin D2, som omgjøres til J2, som i sin tur setter igang en rekke krefthemmende prosesser, som blant annet direkte stimulerer til celledød. Tilskudd av niacin vil gjøre samme nytten, og vil også bedre sirkulasjonen ved å utvide kapillærene, man må da typisk ta doseringer som er høye nok for å skape rødhet i huden og som kan fremprovosere den varmestikkende følelsen som kjennetegner bruk av niacin. Dette kan føles ganske ubehagelig første gangen, men det er ikke noe mer enn en vanesak. Med hensyn til dosering, så begynner man her typisk på 100-200mg, for så å til slutt ende opp på 2-3g pr gang.

Ved å ta tilskudd av quercetin(1g) [1], ascorbate acid(1-3g) og ammoniumklorid(<2g) [1], så gjør man miljøet syrlig for kreftcellene (både intracellulær og extracellulært), som igjen gjør kreftcellene betydelig mindre motstandsdyktig mot varmebehandlingen [1].

Badstu kan brukes daglig om en ikke bruker ekstreme temperaturer, da er det viktig med en 4-5 dagers pause i mellom slagene [1]. Dannelsen av varme-sjokk proteiner gjør hyppigere bruk lite virksomt. For rehydrering kan man bruke asparges tea, og eller elektrolytt drikker.

Disposisjon for malign hypertermi kan være arvelig, og ved familiær forekomst bør lege konsulteres før behandlingen settes i gang. Og turpentine bad skal ikke brukes på dager med badstu. 

Det anbefales å supplere med andre urter som virker vanndrivende, stimulere blodoløpet, og som stimulerer kroppens egen evne til å svette, slik at kroppen lettere renses for giftstoffer. Kratftigere diuretiske medikamenter er foretrukket, og feberfremkallende medikamenter kan benyttes, men disse bør ikke benyttes uten tilsyn av lege. Videre bør man følge retningslinjene som blir gitt under diettanbefalinger, for en kan fort utvikle mangler ved bruk av vanndrivende urter om en ikke får i seg nok næringstoffer. 

Mulige urter kan være:

• Svarthyll [1] (N)
• Løvetann [1] (N)
• Persille (N)
• Brenneslerot- /tea (N)

 

Andre synergister og sensibilisatorer som bør vurderes ved hypertermi

• Artemether [1]
• Benzaldehyde (N)
• Dipyridamole (L)
• Dmso
• lonidamine (L)
• Resveratrol

 

 

Benzaldehyde

Benzaldehyde er så og si det samme som bittermandelolje, som vi kjenner som en vanlig smakstilsetning i drikker, godterier, bakverk og marsipan. Den bitre mandeloljen utvinnes fra frøene av bittermandeltreet. Restene etter utpressing av frøene blir blandet med vann og destillert, og dette destillatet kalles bittermandelolje. Dette er stort sett det samme som laetrile uten hydrogen cyanid (blåsyre), og den finnes i de vanlige kildene til nitrolisider: Aprikos, ferskenkjerner, eplekjerner. Den ser ut til å fungere ved hjelp av en rekke mekanismer, men kan først og fremst være en utrolig bra differensieringsagent for kreftrammede, som kan gjøre at kreftcellene mister sin udødelighet.  

Dens styrke er å fremprovosere differensierings, og i behandlingen av plateepitel kreft. Benzaldehyde bør benyttes ved forsiktighet ved kreft i mage/tarm, eller i sammen med kjemoterapier som også angriper munnen og magen. Det er mindre trolig at den vil være særlig til hjelp ved tilfeller av lungekreft, eller hvis man er hypotyroid. Benzaldehyde ser ut til å være avhengig av kroppstemperatur og kan med fordel benyttes sammen med hyperthermia/badstu. 

Bittermandelolje skal være fritt tilgjengelig via helsekost eller apotek. En teskje inneholder som regel 90 mg benzaldehyde, og anbefalt daglig dosering er 4x10 mg. Doseringer i størrelsesorden 60 ml (tre spiseskjeer) av ren bittermandelolje kan være fatale ved at nervesystemet kan svekkes og forårsake respirasjonssvikt. Det anbefales derfor å jobbe med en erfaren behandler ved bruk av denne substansen. Bittermadelolje må benyttes ved ytterst varsomhet, men er realtivt sikkert om man holder seg innefor anbefalte doseringer.

Benzaldehyde dryppes ved hjelp av en dråpeteller vanligvis ned i cyclodextrine (et lite syklisk polysakkarid) i kapsler rett før de svelges. Det anbefales å ta kapslene sammen med mat.

Benzaldehyde er en vanlig reaktant i organisk kjemi som lett oksiderer til benzosyre. Den reagerer med plast, og lagres derfor mørkt, lufttett, og i glass.

Bruken av Benzaldehyde bygger på funnene som Dr.M.Kochi og kollegaer rapporterte i en av US National Cancer Institute sine egne behandlingsrapporter. 57 terminale pasienter ble vurdert. Benzaldehyde forårsaket i denne studien en objektiv respons rate på 50%. Syv pasienter oppnådde komplett respons, 29 oppnådde delvis respons, 24 forble stabile, mens 5 fortsatte sitt fremskridende sykdomsforløp. [1]

Dette er eksepsjonelt gode resultater med tanke på at behandlingen heller ikke har noen form for bivirkninger, og kostnader for en dags behandling i størrelsesorden 15 kr. 

I 1990 rapporterte en gruppe forskere med Dr. Tatsumura i spissen lignende resultater som støttet opp om tidligere forskning. De oppnådde 41,7 % respons [1]. I dag vil responsraten være betydelig høyere, da nyere empiri i stor grad har gjort det mulig å målrette behandlingen mot pasienter som har vist seg å gi veldig god respons på behandlingen.

 

Synergister 

• Vitamin d 

 

 

Beta glukan

Beta glukaner har i hundrevis av studier vist seg å kunne aktivere immunforsvaret ved å stimulere makrofager og neutrofiler.   

 

 

Bio-Immunterapi 

 

Thomas Tallberg, HELSINGFORS INSTITUTION FOR BIOIMMUNTERAPI AB.

Har over en periode på 30 år kurert hundrevis av uhelbredelige kreftpasienter som sett ved små skala studier og ved kliniske utprøving.  

Han startet arbeidet grunnet sin nysgjerrighet rundt kreft og spontane regresjoner. Han stilte seg spørsmål om hvilke faktorer som var inne i bilde ved en spontan regresjon, og utviklet så sin Bio-immunterapi ut ifra de funnene han gjorde.

Bio-immunterapi innebefatter:

• Vitaminer
•  Aminosyrer
• Salter
• Hormoner
• Vaksine

Bio-Immunterapi søker enkelt og greit å korrigere en sykdomsfremmende mangeltilstanden

I 2001 presentert instituttet en rapport vedrørende metastatisk nyrecellekarsinom, malignant melanoma (MM) og Bio-Immunterapi. Der var en rekke pasienter i live 20 år etter at de fikk diagnosen,  den lengste oppfølgingen i gruppen var 300 måneder.

Har blant annet gode alternativ for prostatakreft.

Hans forsøk er godt designet, godt utførte og godt dokumentert, og forsøkene viser at pasienter responderer mye bedre på Bio-immunterapi  enn noen av de ortodokse behandlingsalternativene (kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling), og det med fravær av alvorlige bivirkninger. Behandlingen er også billig, men likevel er det lite, om noe, interesse fra medisinsk institusjonelt hold. 

 

 

Budwigdietten 

Hovedelementet i budwigdietten er blandingen linfrøolje/cottage cheese. Og det opplagte svaret på diettens gode resultater er omega 3. Omega 3 er særdeles viktig, da de fleste vil ha en ubalanse i sin fettsyreprofil. Inntak av store mengder transfett, og raffinerte fettsyrer svekker cellemenbranen til alle cellene i kroppen, så her har man som oftest et veldig stort forbedringspotensiale som vil påvirke flere synteseveier fra prostaglandiner til cellulære immunfunksjoner. 

Hovedkomponentene i Budwig dietten er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese(kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø[1]. 

De andre komponentene(vitaminer, mineraler, fytokjemikalier, albumin og fiber) i dietten bidrar også til et vel fungerende immunforsvar, men like viktig er kanskje de matvarene som er ekskludert fra dietten, som lite mettet fett, transfett og sukker.

Tre måneder med fokus på de fem punktene vil holde for å se om man oppnår respons på behandlingen. Ikke sjelden vil man da se at tumørene forsvinner. Dette er en tilnærming bestående av naturlige råstoffer helt uten bruk av kosttilskudd. 

1. Linfrøolje og cottage cheese
2. Budwigs diettforslag
3. Sollys hver dag 
4. Mosjon etter evne
5. Stressmestring

 

Les mer om dietten her.

 

 

Buthionine sulfoximine (BSO)

Buthionone sulfoximine er en syntetisk aminosyre som hemmer gamma-glutamylcysteine syntasen, for slik å tømme cellene for glutathione, som er en metabolitt som spiller en viktig rolle i å skulle beskytte cellene mot oksyderende stress, som vil resulterer i en programert celledød fremprovosert av frie radikaler.

 

 

Butyrate 

Butyrate [1] kan med fordel benyttes sammen med artemisinin

 

 

Calcium D Glucerate 

Calcium D Glucerate er den patenterte formen av kalsiumsaltet fra D-glucaric syre. Dette er et naturlig stoff som finnes i mange frukter og grønnsaker, og som har vist seg å hemme et enzym (beta-glukuronidas) som finnes i visse bakterier i tarmsystemet. Beta-glukuronidase er et bakterielt enzym som bryter bindingen mellom kjemikalier samt hormoner som østrogen og glukuronsyren, og hindrer slik utskillelse av disse uønskede elementene, som dermed reabsorberes tilbake inn i kroppen. En av de viktigste virkemidlene kroppen har for å fjerne giftige kjemikalier samt hormoner er nemlig ved å feste glukuronsyren til dem i leveren, for deretter å utskille dette komplekset via gallen. Et høyt aktivitetsnivå på beta-glukuronidase enzymet er derfor blitt forbundet med økt risiko for ulike kreftformer, og da spesielt hormonavhengige kreftformer som bryst-, prostata- og tykktarmkreft. 

 

 

Curcumin

Curcumin (N) har anti-inflammatoriske egenskaper, og begrenser slik utviklingen til kreftceller som trenger et pro-inflammatorisk miljø for vekst og spredning. Curcumin er et polyfenol som finnes i krydderurten gurkemeie, et gulfarget krydder/pulver fra roten Curcuma longa, som er en subtropisk plante i ingefærfamilien.

Gurkemeie har vært benyttet i tradisjonell indisk medisin i over 4000 år, og da spesielt i behandling av inflammatoriske lidelser. Det aktive virkestoffet i gurkemeie er i nyere medisinsk forskning identifisert som curcumin, og en benytter seg derfor hovedsakelig av ekstraktet curcumin i behandling av kreft. Men gurkemeie har vist seg å besitte såpass gode egenskaper ved inflammatoriske lidelser at det trolig også vil være gunstig å supplere med gurkemeie ved tilfeller av kreft.

Virkningsmekanismer
Virkningsmekanismene bak curcumin sin cytotoksiske effekt er kompleks, og er i det fulle og hele ennå ikke kjent for oss. Curcumin er først og fremst sterkt inflammasjonsdempende (COX-2 hemmer), men curcumin har i studier vist seg å besitte en rekke andre krefthemmende og kreftødeleggende egenskaper (hemmer NF-kappa B, mTOR, Parp, og PKC) som hemmer spredning av kreftceller, dannelsen av nye blodårer rundt en begynnende svulst, og som induseres selvdestruksjonen av kreftcellene.

Curcumin sin virkning ved kreft vil også være knyttet til en rekke av curcumin sine andre mer eller mindre kjente virkningsmekanismer som blant annet viser seg i form av å være fungistatisk, antioksidantisk, antibakteriell, anti-amyloid, m.m.

Dosering og administrasjon
Curcumin utgjør bare 3-5% av gurkemeien, og er fettløselig, så et flytende ekstrakt (tea) vil i liten grad være formålstjenelig. Ved bruk av curcumin benytter man seg derfor av andre typer ekstrakter, og da gjerne sammen med piperine. Piperine er et ekstrakt fra pepper som vil stimulere kroppen til å absorbere mer curcumin (knust sort pepper vil til en viss grad fungere). Bromelain og β-cyclodextrin kan også benyttes for å bedre biotilgjengelighetentil curcumin om man ønsker dette.Ved valg av curcumin produkter, så bør en velge et merke som inneholder minimum 95% curcuminoider. Noe mindre rapporteres virkningsløst.

Doctors Best C3 complex har vist seg som et veldig godt kosttilskudd, og ekstraktet som er i dette kosttilskuddet er også det samme som er blitt benyttet i forskningen på M.D. Anderson Cancer Center, som er den medisinske institusjonen som kanskje har forsket mest på curcumin, og dens egenskaper i behandling av kreft.

Curcumin kan være hardt for magen, så en bør gradvis øke doseringen til en ligger på 6-8 g per dag, som er den doseringen som kreves for å ha virkning ved kreft. En begynner typisk med ett gram, for så i løpet av fire uker øke til en daglig dosering på 8 gram. Doseringen kan deles opp i to, men det ser ut som om de beste resultatene kommer ved å ta 8 gram i en enkelt dosering, og det på tom mage, men får man mageproblemer kan man ta curcumin sammen med litt mat. Ved mageproblemer kan man eventuelt se i retning av liposomal curcumin.

Super Bio-Curcumin i fra LIFE skal også være et godt produkt. En har med dette produktet sett at fire kapsler to ganger daglig skal da være nok for å fremme en virkning. Typisk kan man begynne å svette orange når en kommer opp på denne doseringen.

Curcumin er et kosttilskudd som de fleste kreftrammede bør vurdere å innlemme i sin protokoll. Ved bruk av curcumin kan man forvente å hemme videre vekst og spredning over en kortere, eller lengre periode. I enkelttilfeller har en også sett at curcumin sammen med synergister (bromelain, quercetin, omega 3 (?)) har kunnet kontrollere kreftsykdommen over flere år.

Åtte uker vil være nok for å se om en oppnår ønsket virkning av curcumin.

Kontraindikasjoner og bivirkninger
Ved tilstedeværelsen av motstandsdyktige infeksjoner, så bør en trolig vente med å benytte curcumin til disse er tatt hånd om. Curcumin kan også virke blodfortynnende, så en bør vise varsomhet om en benytter blodfortynnende medikamenter. Utslett og diare er øvrig bivirkninger enkelte kan oppleve.

Synergister
Curcumin kan med fordel kombineres med Sulindak, eller Celebrex. Da kan man f.eks. benytte lavere doseringer av disse krefthemmende medisinene, og slik slippe uønskede bivirkninger. Grønn tea ekstrakt har også vist seg å kunne fungere i synergi, men for optimal effekt bør en trolig ta tilskuddene noe fraskilt ved å ta grønn tea ekstrakt tidlig på dagen, og curcumin noe senere. Bromelain og quercetin er to andre kosttilskudd som vil fremme curcumin sin virkning.

 

DCA

Linker:

• www.medicorcancer.com/dca-therapy.html
• www.thedcasite.com

 

 

 

Dipyridamole

Lancet (1985 Mar 23;1:693) om behandling av melanoma med dipyridamole. Tretti melanoma pasienter ble medisinert med dipyramole over en periode på 11 år. Av dem hadde 26 med Clarks nivå IV sykdom en fem års overlevelse på 74% sammenlignet med en forventet (i Storbritannia) 32%. 

Dipyridamole har klinisk vist seg å kunne gi gode resultater ved de fleste typer kreft, og er derfor å anbefale i de aller fleste tilnærminger. 

 

Synergister:

• Hypertermi 

 

 

Fermenterte søyabønner 

Mulige kilder til fermenterte søyabønner kan være Tempe som selges i asiatiske daglivarebutikker, eller LactoVitale som selges i de fleste helsekostbutikker. Genistein som ekstrakt finnes også å få kjøpt.

 

 

Feverfew

Feverfew, Tanacetum parthenium, er en tradisjonell medisinsk urt som i århundrer har blitt benyttet ved tilfeller av feber, hodepine, og revmatisme. Urten har en lang rekke mer, eller mindre kjente egenskaper, men er kanskje mest kjent for sine anti-inflammatoriske egenskaper.

Parthenolid, en sesquiterpene laktone, er den viktisgste komponenten i feverfew, og det er denne komponenten som har vist seg spesielt interessant ved tilfeller av kreft. Parthenolid har vist seg å ha anti-tumor aktiviteter, hemme DNA-syntesen og hemme celleproliferasjon i forskjellige cellelinjer.

De molekylære mekanismene bak parthenolid fremmet apoptose er sterkt assosiert med hemmelse avtranskripsjonsfaktoren NF-kB og histon deacetylase, pro-apoptotisk aktivering av p53, og økt dannelse av reaktive oksygenforbindelser (ROS).

Det er først og fremst parthenolid sin evne som histon deacetylase hemmer som har gjort parthenolid interessant i behandling av kreft.Tilskudd av parthenolid fører nemlig til en signifikant senkning av histon deacetylase 1, som er en primær epigenetisk hemmer av vekstkontroll-gener hos kreftceller.

HDAC (histon deacetylase) har vokst frem som et lovende mål for krefthemmende medikamenter. De virker ved å direkte ødelegge kreftcellene, eller stoppe deres vekst. Over 80 kliniske studier er under vei, og en tester i dag mer enn 11 forskjellige HDAC hemmende stoffer mot hematologisk- og solide ondartetheter. 

Parthenolid i seg selv har vist seg å ha liten nytteverdi grunnet dårlig absorpsjonsevne, men blandet med syklodekstrin har en sett en betydelig bedret absorpsjonsevne, og parthenolid kan da danne en potent behandling sammen med andre HDAC hemmere som Valproic acid.

 

 

 

GcMAF 

Lovende eksperimentell behandling

Linker:

www.gcmaf.eu

  

 

Genistein 

En av de mest verdifulle kreftbekjempende matvarene som finnes er fermenterte soyabønner. Fermenterte soyabønner besitter så mange forskjellige kreftbekjempende egenskaper at det vil være vanskelig å si helt spesifikt hvilke egenskaper som i hvert tilfelle vil være utslagsgivende. Men genistein fungerer bredspektret og er blitt omtalt som immunstimulerende, antiviral, antibakteriell, antiinflammatorisk, antiangiogenes, osv, osv. Av den grunn blir det ofte anbefalt i behandling av de fleste typer kreft. Genistein har fremmet programmert celledød hos så å si alle kreftceller som er blitt testet, og ved søk i pubmed vil en finne nærmere 7000 vitenskapelige artikler som omhandler denne kreftbekjempende matvaren. Genistein inneholder også kjente kreftbekjempende bestanddeler som beta glucan og IP6, som vil bli beskrevet for seg selv.

Men genisteins kanskje mest kjente egenskap er dens virkning som forløper til østrogen; ved å bind seg til østrogenreseptorene evner genistein å blokkere opptaket av østrogen ved tilfeller av for mye østrogen, eller bidrar med østrogen i tilfeller der det er for lite. Grunnet en høy bestanddel fytoøstrogen, bør personer med østrogenreseptor positive krefttyper trolig ikke bruke genistein. Dette gjelder spesielt postmenopausale kvinner.

Ved bruk av mye antibiotika, kan en med fordel benytte seg av probiotika for å øke dens effektivitet. Genistein beskytter også mot kjemoterapiens uheldige bivirkninger, og fungerer utmerket i behandling og forebygging av underernæring, da den inneholder konsentrerte mengder med lett opptakelige proteiner. Det anbefales ellers å holde seg unna koffein ved bruk av genistein, da koffeinet hemmer isoflavonene. 

Genistein blir vanligvis benyttet sammen med curcumin.  

 

 

Glutamine

Glutamine brukes primært som støttebehandling ved bruk av cellegift og kirurgi, der glutamine blant annet hjelper til med å hindre utvikling av resistente kreftceller, som så ofte er tilfelle ved tradisjonell kjemoterapibehandling. Glutamine hindrer og beskytter også tarmveggene fra å ta skade fra kjemoterapien, noe som er veldig viktig da dette er en absolutt nødvendighet for å kunne opprettholdet et normalt fungerende immunforsvar. Polynevropati som er en annen vanlig bivirkning av kjemoterapi vil også kunne motvirkes ved bruk av glutamine. 

Enkelte anbefaler doseringer på opp til 50 g daglig på dager med kjemoterapi, men betydelig lavere doseringer enn dette vil også være virkningsfullt.

Grunnet manglende studier og kliniske erfaringer så benyttes glutamine sjelden i alternative tilnærminger. Unntakene er ved kraftig vektreduksjon (cachexia), eller hvis en benytter sag av kjemoterapi eller kirurgi. Forskningen ser allikevel ut til å gå i favør av glutamine som et mulig valg i en alternativ tilnærming. Anvendelsesområder kan være ved et svekket immunforsvar, da glutamin i kroppen fungerer som støtte for alle normale cellulære funksjoner. Det er også grunn til å anta at glutamin kan virke direkte hemmende for visse krefttyper. 

Det er også blitt observert spontan helbredelse etter bruk av høydose glutamine, så det er absolutt et interessant supplement, men det er som sagt for lite viten til at man på et generelt grunnlag kan anbefale bruk av glutamine ved valg av alternative tilnærminger. 

 

 

Hoxsey

Hoxsey skal være spesielt bra for melanoma & andre typer hudkreft, lymform, leukemi, og enkelte tumører i hjernen (glioma & strocytomas). Mange kreframmede har opplevd at hoxsey har vært et kurativt alternativ.

Tomater, eddik, syltet mat, alkohol, gris, salt, kullsyreholdige drikker, og raffinert korn er matvarer som det anbefales å avstå fra ved bruk av hoxsey. Hoxsey er ikke kjente for å innvirke på annen behandling, og det tar typisk et par uker for å se merkbare forbedringer.

Hoxsey inneholder rødkløver, som har en høy bestanddel fytoøstrogen. Av den grunn bør postmenopausale kvinner med hormonsensitive krefttyper trolig ikke bruke hoxsey. 

 

 

Humle

Humle har en høy bestanddel fytoøstrogen. Av den grunn bør postmenopausale kvinner med hormonsensitive krefttyper trolig ikke bruke denne urten.  

 

 

Intravenøs vitamin-c (IVC) [1, 2, 3]

Konvensjonell intravenøs vitamin-c (IVC) er i de fleste tilfeller ikke en potent nok behandlingsform for å reversere sykdomsutviklingen, og har i enkelttilfeller også vist seg å trigge vekst hos kreftceller. Tilsetter man derimot menadione og b-6, så har man et veldig potent alternativ, som også er så godt som fri for bivirkninger. Dette vil alene ikke være en kurativ behandlingsform, men heller noe man benytter i tilfeller der kreften har kommet såpass langt at man umiddelbart søker å få den under kontroll. Tilnærmingen vil altså ikke skille seg ut i fra konvensjonell cellegift ved andre måter enn at den er så godt som fri for alvorlige bivirkninger. 

Mekanismene bak høydosert IVC sin virkning på kreftceller er dens virkning som pro-oksidant, og IVC kan dermed med fordel benyttes sammen med alle de vanlige kjemoterapistrategiene; både høydosert og IPT. For å virkelig potentere behandlingen kan en benytte menadione for å resirkulere DHA tilbake til ascorbate, men menadione bør ikke benyttes hvis man har alvorlige sykdomstilstander i blodet, eller de bloddannende organene.

Høydosert (75-100g) IVC virker ved at den kan generere hydrogenperoksid inne i kreftcellen. Enzymet katalase korrigerer dette veldig raskt, men ofte vil kreftceller være sensitive for denne tilnærmingen, da de kan forventes å ha lave nivåer av katalse, og høydosert IVC vil da kunne ødelegge kreftcellene. Enkelte kreftceller kan derimot ha normale nivåer av katalase, som er en av grunnene til at vanlig bruk av IVC også kan gi liten, eller ingen effekt, men også i tilfeller føre til vekst hos et på forhånd uvisst antall kreftceller. Hovedårsaken til manglende respons på behandlingen er allikevel for lave doseringer og for lange intervaller mellom hver behandling.

Vitamin-c er et reduserende sukker med en veldig lik struktur som glukosen som den blir utvunnet fra. Kreftceller har et høyere antall glukosereseptorer i cellemembranene, som gjør at vitamin-c vil kunne oppnå en fem ganger høyere konsentrasjonen i kreftcellene enn det den vil i de normale cellene. Ikke overaskende har derfor IVC vist seg å fungere veldig bra sammen med en IPT tilnærming. Hypertermi kan videre brukes for å potensiere behandlingen. Innenfor en slik ramme vil tilnærmingen kunne brukes med gode resultater ved de fleste krefttilfeller, og uten de uheldige bivirkningene som man vil se ved de konvensjonelle behandlingsalternativene.   

Vitamin-c kan gi hemolytisk anemi hos visse individer (menn med afrikansk avstamning har ofte denne mangelen) med mangel på glukose-6- fosfatdehydrogenase, så en bør testes for dette før en setter i gang behandlingen. 

 

Synergister

• Pau d`arco

 

 

IPT 

IPT står for insulin potensiert terapi. Her blir insulin gitt pasienten slik at blodsukkeret faller, veldig lave doseringer med kjemoterapi blir så gitt intravenøst sammen med en stor dose glukose. Slik utnytter man kreftcellenes appetitt på glukose til å lure kjemoterapien inn i kreftcellene sammen med glukosen. Det gunstige med denne terapiformen er at man kan benytte så lave doseringer med kjemoterapi at det ikke vil virke ødeleggende på kroppens immunfunksjoner, som er problemet med bruk av konvensjonell kjemoterapibehandling.  Glukosen som benyttes vil surne blodet og dette vil skape synergi med hypertermi som vil potentere denne terapiformen.  

Det er viktig å ikke overdrive bruk av IPT, så en gang i uken er anbefalt (med totalt 60 behandlinger), og det er anbefalt å bruke så lave doseringer som mulig (12-15% er en dosering liten nok til at den ikke vil virke immunødeleggende, og er en dosering som minimerer risikoen for å utvikle resistente kreftceller). For kreft i tidlig stadie som f. eks brystkreft, så vil denne tilnærmingen levere nært opp til 100% remisjon, men ved terminale tilfeller vil en sjelden oppnå noe annet enn midlertidig lindring. Så som alt annet må denne terapiformen være en del av en større helhetlig strategi.

 

Ved aggressive kreftformer vil denne tilnærmingen trolig ikke gi særlig effekt, og vil trolig kun føre til utvikling av resistente kreftceller, uten at en greier å redusere tumørbyrden.

 

 E

n rekke klinikker i Tyskland, USA og Mexico bruker denne terapiformen med stor grad av suksess. En kan selv gjøre noe lignende ved å faste før kjemoterapibehandlingen, for så å hive innpå med druesukker og annet som kan heve blodsukkeret mest mulig under administrasjon av selve kjemoterapien.  

• Andre mindre giftige kjemoterapistrategier er ion trapping, chronotherapy [1] og/eller metronomic dosing of cytotoxic drugs [1]

 

 

Jod 

Anbefalt dosering vil være individuell, men ligger som regel mellom 12 til 50 mg med  iodine/iodide (Lugols løsning). De fleste av oss vil mer eller mindre ha et underskudd av jod, og en bør derfor som regel supplere med jod.

Ved kreft i skjoldbruskkjertel, bryst, eller eggstokker bør en spesielt ta en nærmere titt på jod.

Jod bør benyttes ved forsiktighet ved blødninger. 

 

 

Kakeksi

Personer som lider av kakeksi går kraftig ned i vekt og mister appetitten, og som et resultat av dette blir de svake og utslitte. Kakeksia er et syndrom der hvor både fett og muskler svinner hen i forbindelse ved langtkommet- og metastatisk kreft. Det er en litt uklar tilstand, men det er klart for oss at det er en kompleks metabolsk forandring i kroppen, som trigges av inflammatoriske signalmolekyler som (tumornekrosefaktor, gamma-interferon, cachectin, interlukin1 og interlukin6)  tumørene skiller ut. 

Ved en inflammatorisk respons er det et stort behov for aminosyrer, og kroppen brytes ned som følge av det økende behovet for aminosyrer. Tilskudd med aminosyrene  argenine, glutamine, cysteine, og ornithine vil kunne være et hjelpemiddel for å stoppe dette ukontrollerte vekttapet, men benyttes kun i sammenheng med kjemoterapistrategier. Gode proteinkilder vil kunne være chottage cheese blandet med linfrøolje, fermentert soya (f. eks. Tempeh uten tilsatt methionine), egg albumin, og Whey protein (non-denatured).

Inflammasjonshemmende tilskudd som curcumin og fiskeoljer m.m. har også vist seg å kunne være til hjelp. Annet som kan være til god hjelp er melatonin, brenneslerot /-tea og genistein.

Selv om en rekke tilskudd kan bremse utviklingen av kakeksi, så vil det å stoppe spredning og ødelegge kreftceller være det en må konsentrere seg om for reversere denne tilstanden. En bør da se på aggressive alternativer som er ment å ødelegge kreftceller, tradisjonell kjemoterapi kan også i enkelte tilfeller vurderes.

• Arginine og ornithine kombineres for å hindre muskeltap. Aminosyrene hjelper også leveren med å avgifte ammonium, og de hindrer eller hemmer skader på vev ved bruk av kjemoterapier og/eller stråling (forbrenning).
• Glutamine benyttes først og fremst for å hindre skader på mage og tarm, men glutamine er også en byggesten i glutation som er kroppens naturlige reserve av tioler, som kroppen bruker som antioksidanter, og som også binder seg til visse kjemikalier slik at kroppen kan skille dem ut av kroppen.
• Cysteine vil virke direkte hemmende på muskeltap, er en byggesten i glutation, og inngår også i dannelse av hår, negler og hud.  

Man begynner her på høye doseringer av disse aminosyrene for så å trappe gradvis ned til en vedlikeholdsdoseing. Negative bivirkninger fra kjemoterapi- og strålebehandling vil da også kunne holdes på et absolutt minimum. 

Det er viktig å legge seg på merke at man kan komme i en situasjon der det er viktigere å bare få i seg noe næring enn å absolutt følge diett- anbefalingene, men diett-anbefalingene bør også om mulig følges ved kakeksia. 

 

 

Kobber 

Kobber er essensielt for et vel fungerende immunforsvar, men tilskudd av kobber vil også kunne stimulere til nydannelse av blodårer til en ondartet lesjon (angiogenese). Benytter man seg av en anti-angiogenese tilnærming, så tar man da typisk ikke tilskudd av kobber. I de fleste tilfeller vil et godt kosthold holde for å få i seg nok kobber.

 

 

Korsblomstfamilien

Grønnsaker i korsblomstfamilien inneholder goitrogener og nitriler. I store mengde kan goitrogener redusere skjoldbrukskjertelens aktivitet, og svært høye nivåer av nitriler, som særlig finnes i rosenkål, kan over tid ha negativ effekt på lever og nyrer. Det anbefales derfor å benytte seg av fermenterte kålprodukter om en tenker å benytte dette i store mengder over tid. 

 

 

Kronoterapi (Chronotherapy)

Kronoterapi er definert som koordinasjonen av biologiske rytmer med medisinsk behandling. 

Medisiner og kosttilskudd sin virkning i kroppen kan påvirkes av stoffskiftets naturlige sykluser. Derfor har man begynt å gi medisiner og kosttilskudd på bestemte tider i døgnet for å forsterke deres effekt og for å redusere bivirkninger. Nesten enhver kjemoterapi man mottar vil nemlig ha sin optimale tid for administrasjon. Det er på denne tiden stoffet vil være mest effektiv i bekjempelse av kreftceller, og minst giftig for sunne celler. Kliniske studier av eggstokk-, nyre-, bryst-, og leverkreft har vist at kjemoterapier som er blitt gitt på optimale tider av døgnet ofte fører til betydelig bedre respons. Dette er av nyere viten som en ikke kan forvente en medisineren kan hjelpe en med. Ledende medisinske miljøer benytter seg av denne metoden, så noen enkle søk på kjemoterapien en benytter skal kunne gi svar på dette. 

 

 

Laetrile 

15 aprikoskjerner daglig vil i de fleste tilfeller være lurt å innlemme i en protokoll. Ofte kan en bevege seg opp mot 25 aprikoskjerner daglig uten at en skal trenge å bekymre seg over en cyanidforgiftning,  

Ralph W.Moss om laetrile og Hans Nieper 

 

 

 

 

 

LDN

Lave doser av Naltrexone har siden siden slutten av 80-tallet blitt benyttet i behandling av kreft. Legemiddelet Naltrexone fikk i 1984 markedsføringstilatelse for behandling av avhengighet til heroin, opium, morfin og kodein. Allerede året etter under klinisk utprøving på heroin avhengige og hiv smittede oppdaget legen Bernard Bihari en betydelig immunstimulerende effekt (betydelig økning i endorfinnivå)  hos pasienter som var blitt gitt lave doseringer av Naltrexone. Senere fant han interessante mønstre ved utprøving av lavdose Naltrexone ved kreftformer som lymfekreft og bukspyttkjertelkreft. Spesielt lymfekreft har vist seg å respondere bra på lavdose Naltrexone behandling, men lavdose Naltrexone har også vist seg å kunne kontrollere og begrense kreftutviklingen til de fleste krefttyper, og det uten signifikante bivirkninger. 

 

Virkningsmekanismer 

Lave doser av Naltrexone blokkerer kroppens opioid reseptorene i 4-6 timer, og dette fører i sin tur til et økt antall opioid reseptorer og forhøyet nivå av endorfiner (metenkaphalin) i kroppen, for ved å blokkere opioid reseptorene lurer man nemlig hjernen til å tro at den mangler endorfiner, og den starter derfor å produsere mer endorfin. 

LDN sin virkning mot kreft er trolig avledet av tre virkningsmekanismer:

1. LDN ser ut til å øke antall opioid reseptorer og tettheten til opioid reseptorene på kreftcellene, som i sin tur gjør dem mer responsive til naturlige endorfiner. Dette fører trolig til programmert celledød. 
2. LDN har ikke-spesifikke immunstimulerende egenskaper som bl.a. viser seg gjennom et økt antall NK-celler og høyere NK-celle aktivitet. 
3. LDN stimulerer til økt utskillelse av beta-endorfin og metenkephalin, som først og fremst er hjernekjemikalier, men nær sagt alt vev og alle immunceller har reseptorer for disse molekylene. Disse endorfinene fester seg på alle kreftceller som har opioid reseptorer, og ødelegger og hemmer slik kreftcellene. Prosessen synes å stimulere til programmert celledød.

 

Dosering og administrasjon

Dosering er typisk 3 mg ved sengetid (kroppen skiller normalt ut store mengder endorfiner i firetiden på natten, og det er denne prosessen en søker å stimulere ved å ta LDN), men man har også sett betydelige resultater hos individer som grunnet søvnproblemer ikke har kunnet benytte mer enn 1,5 mg. Enkelte responderer også bedre på 4,5 mg enn på 3 mg. Men ved LDN behandling, så er mer nødvendigvis ikke bedre, da doseringer på >5 mg kan virke mot sin hensikt ved å ha en undertrykkende virkning på immunforsvaret. Hyppigere doseringer fører til en vedvarende blokkering av opioid reseptorene, og vil også virke mot sin hensikt. 

Antall opioid reseptorer, og utskillelse av endorfiner er genetisk betinget, og vil i stor grad være styrende for hvor god respons man har på LDN. OGF (Metenkaphalin) vil i slike tilfeller være et alternativ, men er vanskelig å få tak i med tanke på selvbehandling. 

 

Bivirkninger og kontraindikasjoner

En kontraindikasjon ved lavdosert Naltrexone er om man benytter seg av opioider (f.eks. morfin, kodein, etc,..) som smertestillende. I slike tilfeller vil LDN være virkningsløst, og LDN vil også kunne redusere effekten av de smertestillende medikamentene. Benytter en seg av opioider vil det kreves en gradvis nedtrapping før LDN kan introduseres, da LDN ellers fort kan fremprovosere abstinenssymptomer.

Benytter en seg av hormon-hemmere, så vil trolig ikke LDN ha virkning, men ut over dette kjenner en foreløpig ikke til kontraindikasjoner med andre konvensjonelle-, eller alternative behandlingsformer. 

Ved leversykdom der leveren vil ha problemer med å metabolisere Naltrexone vil en kunne oppleve en opphopning av Naltrexone, og behandlingen vil da kunne virke mot sin hensikt. 

Det er ingen signifikante bivirkninger forbundet med lavdosert Naltrexone behandling. Den mest fremtredende bivirkningen er søvnproblemer og tretthet. Lavere doseringer vil ofte kunne hjelpe ved søvnløshet. 

 

Sluttkommentar 

En opplever ofte bedring innen en måned og tilbakegang i kreftutbredelsen innen seks måneder. Etter innledende positive resultater, så vil enkelte kunne oppleve at virkningen til LDN avtar, noen opplever dette etter 6-12 måneder, mens andre opplever at LDN kan kontrollere kreftutviklingen over flere år. En trolig årsak til at LDN slutter å virke er en opplagring av Naltrexone i kroppen. DMSO og fysisk aktivitet kan trolig hjelpe mot dette.  

LDN er først og fremst lovende som behandling ved lymfekreft, og i de tilfeller en trenger å kjøpe seg tid til å hente seg inn igjen etter immun-ødeleggende konvensjonelle behandlinger, slik at en har mulighet til å dra nytte av ukonvensjonelle alternativer som ofte er avhengig av immunfunksjoner, og som nettopp virker ved å være immunstimulerende.  

LDN vil trolig ikke være til særlig nytte ved aggressive kreftformer med metastaser, transdermal (krem/salve) administrasjon av metenkaphalin vil i slike tilfeller kunne være et alternativ som kan forsterke behandlingen. 

Det er rapportert om enkelte som har opplevd at LDN har ført til tilbakefall hos pasienter som til å starte med hadde gode resultater etter, eller under kjemoterapibehandling, men dette hører til sjeldenhetene.   

 

Linker

http://www.ldnscience.org/ 

 

 

Matvarer som er krefthemmende og kreftødeleggende

Agurk, aprikoskjerner [1, 2, 3, 4], artisjokk, asparges, avocado[1], blomkål, blåbær, brazil nuts, bringebær[1], bringebær (sorte), brokkoli[1], brokkolispirer, cayennepepper, eple (også eplekjernen), granateple (spesielt granatepleskall) [1], grapefrukt, grønnkål, gulrot, havre (kokt), heggebær, hvetekim (fermentert), hvitløk, ingefær, kanel, kiwi, koriander, legesvartkarvefrø, linfrø (nymalte)[1, 2, 3, 4], linfrøolje blandet i cottage cheese/kefir [1], linser, mandler (bitre)[1, 2], mangold, moreller, multe, natto, papaya, pepperrot, persille, quinoa, reddik, ris (små mengder økologisk brun), rødbeter, selleri, sellerirot, sitron, sopp, spinat, spirer[1], tempeh (fermentert uten tilsatt methionine), tomat, tyttebær, valnøtter. [1]

Dette er ideelle matavarer å spise, og jo mer hurtigvoksende og fremskridende diagnosen er, jo viktigere er det å holde seg til disse matvarene. Små unntak kan gjøres, men i moderasjon. Er man for eksempel ikke villig til å gi avkall på brødskiva si, så kan man gjøre brødet så sunt som mulig ved å bake brød ved hjelp av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig[1].

Budwigdietten kan være et godt utgangspunkt for den øvrige dietten, det for å forsikre seg om at en ikke får for lave nivåer av albumin.

 

 

 

Mariatistel 

Mariatistel inneholder silymarin, som er en stoffgruppe som har en beskyttende evne på leverceller.  

 

Anbefalt kilde er Maximum milk thistle 

 

 

Newcastle virus 

Kreftbehandling ved hjelp av Newcastle virus disease springer ut av observasjonen den ungarsk-amerikanske forskeren Dr. Laszlo K Csatary gjorde i 1970. Da kom han over en hønseoppdretter som gjennomgikk en komplett remisjon fra sin magekreft under et utbrudd av en Newcastle virus epedemi blant hønsene hans. Basert på denne observasjonen ble det gjort små skala studier med ikke-patogene Newcastle vibrio på terminale kreftpasienter. Virusterapien viste seg raskt å gi gode resultater.

Dette tilfellet var ikke enestående da en rekke leger også tidligere hadde observert lignende interessante fenomener blant sine pasienter: Pasienter som hadde fått påvist kreft, og som tilfeldigvis hadde en virusinfeksjon ble observert å friskne til og kunne i tilfeller oppleve en remisjon fra sine symptomer. 

Ved en akutt infeksjon så minsker man også risikoen for å utvikle kreft senere i livet. Historien har vist oss at når antallet infeksjonssykdommer reduseres, så får man en tilsvarende økning i krefttilfeller med et 10 års etterslep [1]. En akutt infeksjon vekker nemlig immunforsvaret fra sine daglige vedlikeholdsoppgavene og over i en modus der det samler troppene for å bekjempe ulumskheter. Når immunforsvaret bekjemper en akutt infeksjon, så vil det faktisk også være i stand til å hemme tumør vekst og aktivt ødelegge kreftceller.

Newcastle disease virus er vanligvis antatt å være et fugleinfluensa, men det kan også infisere mennesker. Selv om NDV potensielt kan være dødelig for fugler, vil viruset bare føre til lettere sykdom hos mennesker.

Ved å infisere seg med NDV så søker man å gjøre kreftcellene synlige for immunforsvaret og/eller å stimulere immunforsvaret til å angripe kreftcellene. En stor andel kliniske studier har blitt gjennomført med gode resultater, men det er ennå ikke gjennomført noen randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte studier med tanke på kommersialisering. NDV vurderes derfor ikke som et mulig behandlingsalternativ blant ortodokse konvensjonelle medisinere.

I likhet med andre virus, infiserer NDV celler (kalt vertscellene) og bruker disse cellene til å gjenskape (lage kopier av) seg selv. Forskerne er spesielt interessert i NDV fordi dette viruset formere seg betydelig raskere i menneskelige kreftceller enn i de fleste normale menneskelige celler og viruset har den egenskapet at det kan drepe, eller markere kreftcellene, mens det forlater de normale cellene nesten upåvirket, og av denne grunnen blir viruset studert som en gunstig behandling for kreft.

Kreftcellene brytes ned eller merkes i det minste av viruset på en slik måte at de kan identifiseres og dermed ødelegges av immunsystemet. Viruset aktiverer også immunceller til å skille ut signalstoffer som aktiverer hele immunsystemet. Feberen som følger med injeksjonen klargjør også det spesifikke og ikke-spesifikke immunsystemt for kreftcellene som synliggjøres etter hvert som viruset sprer seg i kroppen.

En inflammasjon fører først til en mykgjøring og hevelse av tumøren. Hos tumørmarkørene vil man se et lignende mønster der en først etter noen uker,eller noen ganger måneder vil se nedgang etter hvert som tumøren løses opp av immunsystemet. Et lignende bilde ses i pasientens velvære. Man vil i begynnelsen typisk føle seg sliten og trett mens immunsystemet angriper og skiller ut kreftcellene. En vil derfor gjøre klokt i å gjennomføre støttende tiltak for kroppens avgiftningsorganer (lever/nyrer). 

En plausibel (men ennå ikke bevist) forklaring på virusets virknignsmekanisme kan være knyttet til mangler i kreftcellers interferon-system. Interferon er et naturlig anti-viralt stoff som fungerer som kroppens første forsvarslinje mot virus. I motsetning til aktivering av immunsystemet og produksjon av antistoffer, aktiveres Interferon systemet umiddelbart etter at infeksjonsprosessen har funnet sted, og hemmer slik den selv-reproduserende virale prosessen. Kreftcellers svekkede interferon-systemet ser slik ut til å kunne gjøre kreftcellene utsatt for virusinfeksjoner av typen NDV.

Dette viruset gir derfor grobunn for optimisme ved at det fremstår å kunne være et ideelt cytostatika: alle kreftceller er berørt, mens sunne menneskelige celler er spart. Hvis kreftforløpet har kommet et godt stykke på vei vil en "vaksine" ofte bli for svak som enebehandling, og man bør derfor kombinere den med andre ikke- immunhemmende behandlingsalternativ for å oppnå ønsket effekt.

Newcastle virus disease er altså sjelden kurativt, men NVD blir typisk brukt daglig i en startfase for å redusere og hemme tumørene nok til at de kan kontrolleres av annen behandling.   

 

Klinikker som tilbyr denne behandlingen er:

•  Institute for Tumor Therapy

 

 

Neupogen (G-CSF)

Den spanske fysikeren Antonio Bru har kurert ett tilfelle av terminal leverkreft, og ett tilfelle av terminal hudkreft ved hjelp av Neupogen, men grunnet medisinsk politiske årsaker har det foreløpig ikke blitt gjennomført andre kontrollerte kliniske forsøk med Neupogen. 

10 µg/kg/day i 8 uker; doseringen tilpasses slik at leukocytt nivå ikke overstiger 60,000 celler/ml.

 

Linker: 

Regulation of neutrophilia by granulocyte colony-stimulating factor: a new cancer therapy that reversed a case of terminal hepatocellular carcinoma 

 

 

Oleander

Oleander er en subtropisk plante, og en vanlig prydplante i hager og parker i de sørligere deler av Europa. I Norge har Oleander først og fremst blitt benyttet som potteplante. Oleander sine krefthemmende og kreftødeleggende egenskaper ble på begynnelsen av 70-tallet popularisert i Tyrkia av legen H.Z. Ozel. Ozel ble på dette tidspunktet introdusert til Oleander via utøvere av tradisjonell medisin, og observerte så fordelaktige virkninger at han bestemte seg så å gjennomførte kliniske undersøkelser/utprøving med Oleander. Ozel har siden sine første kliniske undersøkelser nå behandlet tusenvis av pasienter med Oleander, og det med svært gode resultater. Dette har resultert i et patentert ekstrakt ved navn Anivirzel, men Anivirzel finnes ennå ikke tilgjengelig på det åpne markedet, så en må trolig basere seg på å lage sitt eget ekstrakt basert på Ozel sitt opprinnelige patent og Tyrkiske folkemedisinske tradisjoner. Det det finnes også et kosttilskudd som er tilgjengelig i fra Sør-Afrka ved navn Sutherlandia OPC som er basert på patentet til Ozel. 

 

Virkningsmekanismer 

De kjente aktive komponentene i oleander er primært de to digitoxin lignende glykosidene oleandrin og neriine. Disse glykosidene har lignende fysiologiske egenskaper som legemiddelet digitalis, og har også klinisk vist seg å kunne erstatte digitalis i behandling av hjertesvikt og forstyrrelser i hjerterytmen. 

Anvendelse av planteekstrakter som inneholder hjerteglykosider i behandling av ondartet sykdom kan spores tilbake til arabiske leger i det åttende århundre. Tradisjonell kinesisk medisin er også kjent for å benytte seg av hjerteglykosider ved behandling av ondartet sykdom, og benytter disse aktivt den dag i dag. Vestlig medisinsk forskning støtter også opp om lipid-løselige hjerteglykosider som potente komponenter som produsere celledød hos ondartede kreftceller.

Et mangfold av mekanismer som ser ut til å være involvert i hjerteglykosid-mediert kontroll av ondartede celler er blitt kartlagt. Men selv om det primære målet for hjerteglykosider er kjent (Na+K+-ATPase), så er ikke alle rapporterte mekanismer av krefthemmende karakter relatert til å hemme dette enzymet. Hjerteglykosider som bufalin og oleandrin skal av den grunn sees på som komponenter som hemmer kreftceller ved hjelp av en rekke mer eller mindre kjente synteseveier. Oleandrin hemmer f. eks. aktivering av visse transkripsjonsfaktorer og fremmer ceramide-fremmet apoptose i ondartede celler, men ikke hos normalt differensierte celler.

Oleander ekstrakt inneholder også ursolsyre, og bestanddeler som trolig har immunmodulerende egenskaper ved å virke hemmende på effektorceller som undertrykker immunforsvaret, og kan slik gjøre at immunforsvaret igjen kan respondere på kreftceller. Flere polysakkarider er blitt identifisert som mulige immunmodulatorer, men ikke noe enkeltkomponent er alene blitt funnet å stå bak de immunmodulerende mekanismene som observeres. I stede er virkningen trolig indusert av en blanding av komponenter som i synergi har immunmodulerende egenskaper.  

Tilberedelse

Ifølge patentet til Ozel, så kan alle deler av planten benyttes i arbeidet med å lage et ekstrakt, men friske greiner, blomster og blader er å foretrekke. All høsting og tilbereding av plantemateriellet bør gjøres med hansker, da planten er giftig og kan skape irritasjon ved kontakt med hud. Etter innhøsting vasker man plantematerialet og kutter det opp i biter som er små nok til å passe i kjelen som de skal kokes i. Plantematerialet legges så i kjelen, og dekkes av vann. Her er det viktig å søre for at alt platematerialet til enhver tid er dekket av vann. Under oppkoking vil det skumme en del, så det gjelder å ikke fylle kjelen helt til randen.

Fra det tidspunktet væsken koker tar man på lokk, for så å la plantematerialet småkoke i fire timer. Det er ikke nødvendig å røre, men det er viktig å sjekke væskenivået en gang i timen, og man kan gjerne etterfylle for å holde alt plantemateriell under vann. Tiden og temperaturen kan variere (fire timer er anbefalt), det primære hensynet er at oppvarmingen er lang og høy nok til å inaktivere giftige stoffer som er til stede i planten, og samtidig gjøre de aktive krefthemmende komponentene av planten tilgjengelige i en konsentrasjon høy nok til å gjøre nytte ved en kreftsykdom.

Etter at plantematerialet har kokt i fire timer (det er viktig at det småkoker hele tiden), så tar en ut alt plantemateriale, og lar væske stå i to timer for å avkjøle seg til romtemperatur. Væsken siles så igjennom fire papirfilter (byttes etter hvert som de går tett). Sedimentet som blir igjen i bunn av kjelen skal ikke benyttes og kan kastes. Etter grovsilingen finsiler en væsken igjennom fire eller flere kaffefilter. Finsilingen tar tid, men den er veldig viktig for å slippe de mest vanlige bivirkningene som kvalme og diare.   

Etter silingen helles væsken tilbake i en ren kjele, og den kokes ned til ønsket konsistens, eller egenvekt. En stor kjele med plantemateriell holder som regel til å lage litt over en liter med oleander ekstrakt. En god regel kan være at en skal sitte igjen med en liter væske av opprinnelig ti liter veske (1/10). For å preservere ekstraktet, så blandes det med vodka, det er her viktig å benytte nok vodka for å hemme dannelse av sopp. Økologisk eplesyre eddik skal kunne være et alternativ til alkohol. 

 

Dosering 

En begynner her forsiktig med 1/4 til 1/2 teskje eller mindre av ekstraktet. I begynnelsen gjør en dette en til to ganger daglig for å bygge opp toleransen i mage og fordøyelsessystemet. Etter fire til fem dager på en dosering, så øker man litt, og slik fortsetter man til man ligger på en dosering på opp til tre spiseskjeer daglig. Dosering vil i stor grad være individuell, og vil variere med kroppsvekt og hvor godt man tolererer eventuelle bivirkninger (stort sett kvalme og diare). Men det er viktig å foreta økningen langsomt for å minimere bivirkninger. Mer konsentrerte ekstrakter vil også kreve lavere dosering, og visa versa.

 

Bivirkninger  

De første ti dagers bruk vil spesielt fremkalle bivirkninger som kvalme, smerter i ledd, smerter rundt en eventuell tumør, magesmerter, diare ved økning av dosering, og også i enkelttilfeller utslett på mage, rygg, nakke, eller overkropp. En kan også regne med at en vil være ekstra sliten de to første ukene på oleander. 

 

Kontraindikasjoner 

Ekstraktet vil besitte lignende egenskaper som legemiddelet digitalis, noe som gjør at hjertet må jobbe hardere, så om man har høyt blodtrykk kan man med fordel benytte ekstraktet under medisinsk veiledning. Oleander har også blodfortynnende egenskaper, så om man benytter blodfortynnende medikamenter, så bør eventuelt lege konsulteres. Ingen andre interaksjoner med legemidler er rapportert, eller til dags dato gjort kjente for oss.  

Oleander er kjent som en giftig plante, og dødsfall har forekommet blant dyr og mennesker som har inntatt denne planten i sin naturlige tilstand. Ett blad kan være dødelig for et menneske, men ved å koke planten, så forsvinner disse giftstoffene, og en skal da trygt kunne benytte oleander ved å følge doseringene som er blitt gitt.  

 

Sluttkommentar 

Oleander ekstrakt er en potent behandling som kan benyttes ved de fleste kreftsykdommer. Den har også vist seg som et godt alternativ med vanskelige kreftformer som bukspyttkjertelkreft. Legemiddelet Digitoxin vil kunne ha lignende effekt, men det vil trolig ikke virke like bredspektret som oleander ekstrakt.

 

 

Omega 3

De essensielle fettsyrene kontrollerer cellemembranens funksjon og er også forløpere til signalmolekyler (prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener) som brukes til å regulere kroppens immunfunksjoner, koagulering av blodet, og andre kroppsfunksjoner. En ubalanse i forholdet mellom de essensielle fettsyrene kan hemme kroppens evne til å regulere inflammasjoner, og føre til et svekket cellulært immunsystem (hvite blodlegemer og spesialiserte immunceller), og kan dermed være en underliggende årsak til et svakt immunforsvar.

Det vanligste er at man har en alt for stor andel av omega 6 i forhold til omega 3. Dette kan man korrigere ved å ta 1-6 spiseskjeer med linfrøolje daglig. Etter 3-4 uker vil blodcellene ha oppnådd riktig balanse, men man er avhengig av å en tilpasset diett og å ta tilskudd av linfrøolje i flere år før kroppen som sådan vil oppnå riktig balanse. For å virkelig sette igang prosessen så kan man i en startfase benytte seg av en dosering på opp til 16 spiseskjeer i døgnet.

Enkelte kan ha problemer med å konvertere ALA fra linfrøoljen til EPA og DHA, så hvis ikke betennelsestilstander bedres, eller huden ikke blir myk og fin, så bør en få tatt en fettsyreprofil for å få bekreftet om dette er tilfelle. Linfrøoljen kan da erstattes med tilskudd av fiskeoljene EPA og DHA.

Ved å supplere med 3 ss (30 g) fiskeolje per dag i en måned, i tillegg til de 6 + ss med linfrøolje, så vil en kunne skape synergier, og dermed hurtigere få ned betennelsestilstanden. 

Linfrøoljen oppnår best opptagelighet ved å blandes med cottage cheese, eller kefir, som i Budwigdietten [1]. Inntaket av linfrøoljen bør heller ikke skje på samme tidspunkt som fiskeoljene. Regelen er minimum 1 1/2 time i fra hverandre.

For å opprettholde riktig balanse i forhold til omega 6 fettsyren GLA(gamma linolenic acid), så bør en daglig supplere med 1-4 g GLA(agurkurt er en billig og bra kilde til dette).

For å oppnå ønskede resultater er vil det være helt nødvendig å holde seg borte fra matvarer (Kjøtt, melkeprodukter, skalldyr, kornprodukter, margarin, kjeks, kaker, chips, osv, osv.) som hindrer kroppen i å oppnå rett fettsyrebalanse. 

Interaksjoner kan være om man benytter blodfortynnende medikamenter, eller har en operasjon i vente. Mennesker med svekket bukspyttkjertel kan trenge tilskudd av lipase for å greie å bryte ned fettsyrene, mens mennesker som produserer lite galle, kan trenge tilskudd av galle i form av f. eks oxbile. Mennesker med for lite albumin vil også ha problemer med å nyttiggjøre seg av omega 3. En løsning som har vist seg å fungere bra i alle tilfeller er å blande linfrøoljen med økologisk cottage cheese i form av Budwigdietten [1]. Dette er en veldig god løsning som har hjulpet utallige kreftrammede.

Enkelte som ikke har fått orden på kosten sin kan i en startfase benytte seg av 200-500 mcg krom fire ganger daglig for å stabilisere blodsukkeret, slik at insulinet ikke hindrer kroppen i å lage EPA, som er så viktig for å kunne regulere inflammasjoner.

 

 

OGF / met-enkephalin 

Linker: 

• http://www.medvision.org/mihpf/medinsight%20-%20ogf%20review.pdf 
• http://www.biofactor.de/
• http://www.lupex-international.com/#about 

 

 

Pau d`arco

Pau d`arco, eller Taheebo som er navnet på treet som denne barken kommer  ifra, har blitt brukt i mange hundre år av indianerene i Amazonas. Vestlig urtemedisin rangerer denne barken som kanskje det enkeltstående mest potente virkemiddelet man har i behandling av kreft. Pau d`arco er effektiv ved de fleste typer kreft, og barken ser ut til å skape synergier med de fleste andre tilskudd/metoder, noe som gjør at pau d`arco kan anbefales til alle kreftrammede, også de som velger å benytte seg av konvensjonell medisin. Pau d`arco har en viss blodfortynnende effekt, så dette vil kunne ha innvirkning på blodfortynnende medikamenter, eller hvis en er disponert for tap av klebrighet i blodet.

Pau d`arco er immunfremmede ved å fungere antibiotisk, fungistatisk, fungicid, antiviralt, smertedempende, og antiparasittisk. Barken inneholder også Lapachol som har direkte kreftødeleggende egenskaper. 

Det er store kvalitetsforskjeller blant de ulike typer pau d`arco bark som blir tilbudt. Den av høyest kvalitet skal være malt bark fra artene Avellenedae eller Impetiginosa, og en god tilbyder er http://www.pau-d-arco.com/.

Pau d`arco er klassifisert som legemiddel og skal være mulig å kjøpe på resept, men ingen leger i Norge forventes å kunne skrive ut dette, da de ofte får problemer med legemiddelverket ved hentydning til preferanse av ikke markedsførte produkter.

Av den grunn det ikke er lov til å importere legemidler fra USA, så må man enten finne en god kilde som holder til innenfor EØS, eller man kan få sendt barken til et postcenter i Sverige, for så å hente den der.

Doseringen må være høy (barken kokes i vann, og fem spiseskjeer av ekstraktet drikkes daglig), og ekstraktet inntas jevnt og trutt gjennom hele dagen. Klyster med et veldig sterkt pau d`arco ekstrakt kan også med fordel benyttes i de tilfeller der dette måtte være passende.

Barken må kokes, eller lages tinktur av, for varmt vann vil ikke være tilstrekkelig nok til å trekke ut virkestoffene av den. Ideelt bør det lages et ekstrakt som så blandes med DMSO.

Niacinamide kan med fordel benyttes sammen med Pau d`arco i tilfeller av bryst-, blære-, ikke-småcellet lunge-, bukspyttkjertel-, tykktarm-, og prostatakreft[1].

 

 

Rødkløver 

Rødkløver har en høy bestanddel fytoøstrogen. Av den grunn bør postmenopausale kvinner med hormonsensitive krefttyper trolig ikke bruke denne urten. 

 

 

Sanguarine / Bloodroot / Blodurt 

Bloodroot som på norsk heter blodurt har en lang og respektfull historie å vise til ved bruk i kreftbehandling. Det vanlige er å starte med den anbefalte doseringen på boksen, for så å sakte øke doseringen over de nærmeste ukene til en får forgiftningssymptomer som; en veldig tørst, og/eller mage-/tarm problemer. Får man slike symptomer, så senker man doseringen litt, og da har man funnet maks dosering. Blodurt bør alltid være en del av en større helhetlig strategi.

Virkestoffet i blodurt er sanguarine som dreper kreftceller ved å forstyrre deres evne til å opprettholde et nødvendige nivået av glutathione for å kunne overleve, og kreftcellene dør da av oksyderende stress. Normale celler er mer motstandsdyktige, og trenger ikke samme nivåer av glutathione for å overleve, men grunnet den negative virkningen på normale celler, så skal ikke sanguarine brukes preventivt. Det er også studier som viser at sanguarine øker dannelsen av reaktive oksygen radikaler (ROS) i kreftcellene, og når da antioksydantforsvarssystemene (glutathione) i kreftcellen er blitt hemmet, så vil sanguarine kunne skade kreftcellen nok til at celledød inntreffer, men her mangler ennå studier for å kunne konkludere.

Sanguarine er veldig effektiv i å tømme kreftcellene for glutathione. I en konsentrasjon på 5 microM, så senker sanguarine nivået av glutathione med 50% i cellen i løpet av et minutt, og etter fem minutter er cellenivået av glutathione redusert med 20-30%. Bruk av antioksidanter vil ikke i nevneverdig grad greie å innvirke på denne prosessen. Dette betyr at om man vil benytte kjemoterapi som hovedtilnærming, så kan man ta så mye antioksidanter man vil såfremst man benytter seg av sanguarine på dager med cellegift. Er kreftlegen dyktig så benytter han/hun seg av Buthionine sulfoximine [1] (L), som vil gjøre sanguraine overflødig.

Sanguarine kan være sterkt for magen, så doseringen må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Tar en sanguarinemidt i et måltid vil en kunne minske mulige bivirkninger som kvalme.

 

 

Selen

Selen finnes i organiske forbindelser (seleno-methionine, selenocysteine, og methylselenocysteine) som er tilstede i mat, og i uorganiske  forbindelser (selenate, eller selenite) som en finner i jordsmon. Disse forbindelsene følger forskjellige metabolske synteseveier, men ender etter hvert opp som selenide, som inngår i syntesen av selenoproteiner.  

Lave til moderate doser av selen har blitt rapportert å kunne forebygge kreft. Ulike former for cellulært stress kan gi skader på det genetiske materialet som koder de ulike funksjonene i cellen, og med tiden vil dette kunne gi utslag i sykdommer som f. eks. kreft. Mangel på selen kan således øke risikoen for enkelte kreftsykdommer.

Det finnes imidlertidig en grense for hvor mye selen cellene kan nyttiggjøre seg av. Overflødig selen forblir ubundet i kroppens celler, og når det frie selenet ikke befinner seg bundet i et selenprotein som beskytter cellene mot cellulært stress, så vil det frie selenet i stede reagere med ulike cellekomponenter, som i sin tur kan være skadelig for cellen. Kreftceller har vist seg betydelig følsom for en slik påvirkning. 

Studier viser at kreftceller anriker selen, noe som innebærer at de kan utsettes for høye doser med giftige doser selen på tross av at det utenfor cellen er forholdsvis lave nivåer.  Det frie selenet skader kreftcellene, og stressignalene som da sendes ut kan fremprovosere en programmert celledød. 

Selen kan slik fungere både som en antioksidant og som en oksidant alt etter dosering. Sodium selenite er den formen for selen som er benyttet i studier, og som anbefales hvis en tenker å stress kreftcellene ved hjelp av en høydosert selenium tilnærming. 800-1200 mcg er da en typisk dosering. Doserer man i det øverste siktet, eller i overkant, så må man være obs på mulige forgiftningssymptomer. Disse forsvinner så fort man minker doseringen igjen.

Kronisk selen toksisitet kan forventes hos mennesker etter langvarig inntak på 2400 til 3000 mcg daglig. Forgiftningssymptomer er håravfall, sprø negler, dårlig ånde, metallisk smak i munnen, etc,..)

 

Strålebehandling 

Ved strålebehandling vil 1000 I.U. vitamin E succinate daglig både effektivisere strålebehandlingen og beskytte mot mulige bivirkninger. NAC kan med fordel benyttes for å beskytte nyrene, mens andre ting å inkludere vil kunne være quercetin, dipyridamole, sanguiarine, koffein, og parp hemmere (Theobromine, niacinamide)  

 

 

Syklodekstriner

Syklodekstriner (cyclodextriner) er sykliske oligosakkarider, satt sammen av glukose enheter ved hjelp av α-1,4 glukosidbindinger, og benyttes   innenfor farmasøytisk industri for å bedre absorbsjonsevnen til en rekke medikamenter.

Syklodekstriner er godt kjent innenfor kjemien for dets evne til å danne inklusjonskompleks med gjestemolekyler. Det er β-syklodekstrin sin unike molekylære struktur som gjør det til et utmerket hjelpestoff med tanke på å bedre absorbsjon til planteekstrakter, derivater av disse, eller kunstig fremstilte stoffer. Curcumin, partheolide og benzaldehyde er typiske stoffer som drastisk bedrer sin absorbsjonsevne ved og blandes i syklodekstrin.

For å blande curcumin, eller partheolide med β-syklodekstrin så benytter man en ratio partheolide/curcumin til β-syklodekstrin på 1:2. Dette blandes i litt vann slik at man får en slush/deig, som man kan røre/kna.

 

 

Tagamet (Cimetidine)

Tagamet har vist seg å besitte en rekke egenskaper som har vist seg å gi gunstige virkninger ved mange forskjellige typer kreft. Tagamet er en billig generisk medisin som er tilgjengelig på nettapoteker, eller fra fastlegen, og kan benyttes preventiv (hemme videre vekst og spredning) ved mistanke om kreft, men kan også i seg selv være en meget effektiv behandling. I tilfeller av melanoma har den har vist seg å være et særdeles godt alternativ, men den er først og fremst obligatorisk i tilfeller av endetarmskreft. Andre typer kreft vil også kunne ha nytte av Tagamat, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

 
Virkningsmekanismer

Tagamets egenskaper mot kreft tror man først og fremst kommer av dens evne til å stimulere immunfunksjoner (fremmer den kreftdrepende synteseveien Th1), dens funksjon som antihistamin, evnen til å hemme leverens avgiftningsfunksjoner, og evnen til å stimulere penetrasjonsevnen til de hvite blodcellene (trolig ved hjelp av evnen til å undertrykke de immunhemmende kjemikaliene som produseres av kreftcellene). I kliniske studier med pasienter som har langtkommet tykktarms- og endetarmskreft har Tagamet også vist seg å kunne gjenopprette normal NK aktivitet etter operasjon.
 
 
Bivirkninger og kontraindikasjoner
 
Tagamet er et relativ trygt legemiddel uten store bivirkninger, Tagamet er f. eks.ikke et reseptpliktig legemiddel i USA. Men det meste som har en virkning vil også ha bivirkninger: Tagamet kan dramatisk øke halveringstiden til en rekke substanser grunnet dens evne til å hemme leverens avgiftningsfunksjoner. Dette kan være positivt ved at den har evne til å potentere en rekke kjemoterapier, og andre substanser som oleander og mebendazole, men det er i denne sammenheng verdt å merke seg at Tagamet også i enkelttilfeller kan skape farlige synergier, da blandingen med enkelte kjemoterapier fort kan bli farlig potent. 
 
Hovedsakelig vil bivirkningen til Tagamet være dens evne til å virke syredempende, og dermed hemme fordøyelsesprosessen, men dette kan lett forhindres ved å ta tilskudd av fordøyelsesenzymer. Levern bør forsiktighets skyld overvåkes ved bruk over lengre perioder, men Tagamet skal vanligvis ikke på kort sikt kunne føre til leverskader, såfremt en ikke fra før har iboende betennelsestilstander, eller metastaser til lever. En bør da nøye overvåke leverenzymer.
 
Tagamet kan hemme opptaket av enkelte antikoagulerende medikamenter, og har også evnen til å heve nivået av østrogen ved å forlenge halveringstiden til østradiol, og kan slik gi sensitive bryster og ereksjonsproblemer hos menn, og stimulere til vekst i tumører som er østrogenreseptor positive (ER+). Ut over dette skal Tagamat være et trygt medikament uten alvorlige bivirkninger. Allikevel anbefales det at en tar hver 5-6 uke fri fra medikamentet. 
 
 
Dosering og administrasjon
Doseringen økes gradvis fra en tablett per dag til 4 per dag (1,000 mg). Tagamet hemmer produksjonen av magesyre, og en bør av den grunn ikke ta Tagamet i forbindelse med måltider. Tidligst to timer før et måltid, eller to timer etter måltidet er anbefalt. Minimum dosering er 400 mg daglig i to uker. Tagamet kan være hurtigvirkende, så dette kan i noen tilfeller være lenge nok til å se om en får fremprovosert en effekt mot kreftcellene.
 
 
Synergister

Tagamet kan skape synergier ved bruk av oleander og mebendazole, og mariatistel kan benyttes for å for å gi støtte til leveren, da Tagamet over tid kan virke nedbrytende på leverfunksjonen.

Trampoline

Ved å "hoppe" forsiktig på en trampoline, så hjelper en til med å frakte avfallstoffer fra cellene ved at det setter i gang sirkulasjon i lymfesystemet, og en styrker på den måten immunforsvaret.

 

Vaksine "Autologous" 

Ved operasjon bør det være obligatorisk å ta vare på tumørvev for å finne individuelle tumør markør antigener slik at en kan lage en individuell vaksine. Dette er såpass enkelt at et hvert sykehus med  eget immunologi laboratorie skal kunne klare å gjøre dette.

 

 

Vaksine "Coley's Toxins (Mixed Bacterial Vaccine [MBV])"

Det moderne navnet på Coley`s toxins er mixed bacterial vaccine. Døde sykdomsfremkallende mikroorganismer i form av gram-positive og gram-negative bakterier ved navn Streptococcus pyogenes og Serratia marcescens blir i denne tilnærmingen gitt til pasienten for å provosere frem en immunreaksjon i form av en terapautisk feber som i seg selv ikke vil være høy nok til å direkte drepe kreftceller, men den forårsaker en kraftig immunrespons i form av at kroppen da produserer et stor antall cytokiner. 

Feber, frysninger, svette, og hodepiner er bivirkninger fra behandlingen, men bivirkningene er milde i forhold til bruk av kjemoterapi. Og etter millioner av injeksjoner ser Coley`s toxins ut til å forlate ulike organsystemer og vev i kroppen i en likeverdig, om ikke bedre tilstand, enn før påbegynt behandling. 

Spontan tumør remisjon etter bakterie-, sopp-, og virusinfeksjoner er jevnlig blitt rapportert de siste hundre årene, men vår viten rundt dette strekker seg helt tilbake til egyptiske medisinske skrifter 1500 år før kristi fødsel. Coley var en kirurg ved New York Memorial Hospital som opplevd at en av hans terminale kreftpasienter hadde blitt helt fri for kreft etter en alvorlig bakteriell infeksjon. Dette trigget Coley til å utvikle en bakteriell vaksine mot kreft, og han opplevde raskt at fremprovisasjonen av feber var avgjørende for tumør remisjon, og at enkelte langtkommende krefttilfeller, som selv i dag anses som uhelbredelige responderte, og noen ganger ble satt inn i langsiktig varig remisjon grunnet den bakterielle vaksinen.

Dette er en "bivirkningsfri" ikke-patenterbar tilnærming som har gitt gode resultater i et titalls studier, men grunnet manglende økonomisk incitament er det ennå ikke gjennomført noen randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte studier som er påkrevd for at det norske helsevesenet skal kunne ta tilnærmingen i bruk. Om ikke annet er Coley`s toxins i dag blitt utgangspunkt for en rekke patenterbare immunterapier, men disse er ennå langt unna ferdigstillelse, og derfor ikke tilgjengelig for menigmann gjennom vårt offentlige helsevesen.

 

Synergister er:

• Mistelstein (L) (N)

 

Klinikker som tilbyr denne behandlingen er:

• Issels

 

 

Vaksine "Neo-springer"  

Hvis vårt immunsystem ikke klarer å identifisere og ødelegge våre egne celler når de blir ondartede, er resultatet kreftceller. Men når en celle blir ondartet, endres også visse antigener på dens overflate. Disse endrede molekylene  - kjent som "kreft-spesifikke" antigener signaliserer at dette er fremmede celler som skal ødelegges av immunsystemet. 

De fleste ondartede celler utvikler en svulstmarkør kalt Thomsen-Friedenreich (T) antigen. Dette antigenet er undertrykt i friske celler, men blir synlig om en celle beveger seg mot ondartethet. Det er så sjeldent å finne T antigen i sunt vev, at kroppen naturlig har antistoffer mot dette, og det er igjen enda mer sjeldent å finne en Tn antigen i en sunn celle. Tn og T epitoper er også gode markører for diagnostiske formål da de kan gi svar lenge før kliniske undersøkelser vil greie å oppdage kreftcellene. 

Neo-springer vaksinen er basert på og er en videreføring av springer vaksinen som ble utviklet og benyttet av Georg F. Springer, MD frem til hans død i 1998. Han viste at to proteiner på overflaten av kreftceller (T antigen og Tn antigen) kunne bli gjenkjent av immunsystemet med tanke på immunrespons, og utviklet så en vaksine for å stimulere immunforsvarets aktivitet og gjenkjennelese av disse to proteinene. 

Springer brukte 20 år av sitt liv for å søke etter mekanismer i immunforsvaret som kunne benyttes for å bekjempe kreft. Selv om han hadde en veldig tradisjonell medisinsk og forsknings bakgrunn, så kunne hans metoder og resultater sies å være alt annet enn mainstream. Opprinnelig var han en pioner i arbeidet med blodgruppeantigener, men etter at hans kone døde av brystkreft valgte han å vie livet sitt og sin unike kompetanse til denne kreftformen. Arbeidet resulterte i det som er blitt kjent som "Springer vaksinen", og ved hjelp av vaksinen ble det rutinemessig rapportert om  5-10 års overlevelse for brystkreft stadium 3-4, noe som er helt enestående sammenlignet mot standard behandling.

Springer oppdaget tidlig på 70-tallet T og Tn antigener i over 90 % av alle kreftceller. De mindre aggressive kreftcellene (godt differensierte) produserte en høyere andel T-antigen, mens Tn antigenet dominerte i de mer aggressive kreftcellene (lite differensierte), så forholdet i den samlede konsentrasjonen av T og Tn antigner vil korrelere med aggressiviteten til kreften. Karsionom dedifferensiering har slik sammenheng med en dominans av Tn i forhold til T epitoper. 

Glykotopene T (Thomsen-Friedenreich) og Tn er antigene epitoper som ligger skjult for immunforsvaret hos friske celler og ved godartede svulster, men er avdekket i 90% av tilfellene ved karsinom (kreftsvulst), og i neoplastiske blodceller (og LTV-ll infiserte t-lymfocytter). Disse glykoproteinene er spesifikke, autoimmunogene karsinome antigen, som grunnet kreftcellers "ufullstendig" glukolysering er blitt et spesifikt kjennetegn ved de fleste kreftceller. 

Springer sier at alle kreftceller skiller seg fra sine friske cellers opphav i form av den fine arkitekturen vi finner i våre cellers overflate, og at dette er et resultat av kreftcellers ufullstendige sammensetning i cellemembranens struktur. Kroppens immunforsvar vil naturlig reagere på disse unormale strukturene på samme måte som den tar seg av invaderende virus og mikrober, for immunforsvaret gjenkjenner dem som fremmede, men immunforsvaret trenger hjelp, og det er denne hjelpen springer vaksinen (T / Tn antigen injeksjoner) gir. Kroppen produserer også antistoffer (hovedsakelig i tarmfloraen) som har samme funksjon, men produksjonen av disse naturlige antistoffene vil typisk være lavere enn normalt hos kreftpasienter.

Immunforsvaret vil ved injeksjon av neo-springer vaksinen gå aggressivt til verks for å ta kontroll over kreftcellene. Protokollen innebærer å administrere vaksinen inn i subkutis (under huden), først med 6-ukers intervall, som så kan utvides opp til 12 uker. Vaksinen ble anbefalt å ta jevnlig livet ut. Dersom tumørbyrden er stor vil den trolig overvelde vaksinen, og man bør da supplere med andre ikke immunhemmende behandlingsformer for å stoppe tumørveksten

Klinikker som tilbyr denne vaksinen er:

•  sdiegoclinic

 

 

Viagra (Sildenafil)

For å fungere effektivt må tumørspesifikke t-celler være tilstede i et rimelig antall, opprettholde sin tumør spesifisitet og aktiverte fenotype, transporteres til tumøren, og være i stand til å ødelegge ondartede celler vel fremme ved målet. Men en klinisk signifikant immunrespons er svært begrenset av tumørers evne til å manipulere sitt mikromiljø. 

Tumører benytter celler som myeloid avledede suppressor celler (MDSCs) og regulatoriske T-celler til å undertrykke immunforsvaret, og hjelper slik tumøren til å gjemme seg fra immunforsvarets hvite blodceller (T-celler).  Undertrykkelse av T-celler ved MDScs krever blant annet nitrogenoksid produksjon. Ved å redusere nitrogenoksid nivåene kan man derfor styrke immunforsvaret hos kreftpasienter. Sildenafil (virkestoffet i viagra) hemmer produksjonen av nitrogenoksid fra myeloid avledede suppressor celler (MDSCs), og gjør slik tumøren synlig for immunforsvaret. Sildenafil blokkerer også to regulerende enzymer - arginase og nitrogenoksid syntase, som trigger undertrykkelse av immunforsvaret ved hjelp av MDSCs. 

Nitrogenoksid produserende immunceller (myeloid avledede suppressor celler (MDSCs)) benytter normalt nitrogenoksid til å bringe immunsystemet ned igjen til normalnivå etter at det har vært i en angrepsmodus i respons på ukjent materiale. Men i tilfeller av kreft lager myeloid avledede suppressor celler en slags tåke som holder tumøren skjult fra de hvite blodcellene (T-cellene). Sildenafil ser ut til å stoppe denne prosessen, og stopper slik nitrogenoksid produsert av MDSCs, og lar andre immunceller "se" kreften og angripe den.   

Sildenafil støtter slik opp om immunsystemets cellulære respons mot kreftcellene, og har i studier vist seg å forsterke intratumoral T-celle infiltrasjon og aktivisering, redusere tumor vekst, og forbedrer effekten av T-celle terapi.  

 

 

Vitamin A 

Høydosert vitamin A behandling vil kunne blokkere for en tilnærming som baserer seg på høye doser av vitamin D. Krefthemmende doseringer av vitamin A vil ligge i størrelsesorden 500 000-1000 000 IU. Høydosert vitamin A bør kun benyttes i kortere perioder grunnet fare for leverforgiftning. Symptomer på vitamin A forgiftning er hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, tørre lepper, tørr hud, hårtap, og vondt/verk i ledd.

Vitamin A kan trolig stimulere til økt dannelse av blodårer til en svulst, så vitamin A anbefales på generelt grunnlag ikke i behandling av kreft.  

 

 

Vitamin D

De fleste av oss har for lave nivåer av vitamin D. Det anbefales derfor å benytte seg av sol og calcitriol, eller vitamin D3 for å heve disse til et normalnivå.   Ideelt sett bør en benytte seg av calcitriol som er en aktivert form av vitamin D, og som også omgår paratyroid kontroll. En kan da oppnå høye serumnivåer, som har evnen til å bremse kreftcellesyklusen, og en kan slik kjøpe seg tid til å finne kurative alternativer. Hvis en selv ikke vil importere calcitriol, eller har en kyndig medisiner som er villig til å skrive ut dette, så kan en benytte seg av vanlig vitamin D3. Typisk ligger doseringen på 5000-10 000 IE daglig (til å starte med kan en gjerne ligge betydelig høyere enn dette også). Lengre tids doseringer over 5000 IE skal ikke være nødvendig ut over etter bruk av kjemoterapi, eller ved lav grads kreft som i en differensieringsstrategi. Da kan en gjerne dosere i størrelsesorden 20000 IE daglig.   

To former vitamin D finnes: 25(OH) D3 som vi får via huden, og 25(OH)D2 som vi får fra kosttilskudd og vitamin D tilsatt mat. Previtamin D dannes i solutsatt hud, og 10 til 15 prosent av previtaminet blir umiddelbart omdannet til vitamin D. Vitamin D blir omdannet i leveren til 25-hydroxyvitamin D, som er den sirkulerende formen. Til slutt omdannes 25-hydroxyvitamin D i nyrene til den biologiske aktive formen, 1,25-dihydroxyvitamin D, som er også er kjent som vitamin D hormonet calcitriol.

De senere 20 års forskning har funnet ut at calcitriol hemmer celledeling hos kreftceller, har evne til å gjøre kreftceller mer godartede, og fremmer programmert celledød.  Vitamin D styrker i særlig grad antitumoraktiviteter til differensieringsagenter, og vil derfor være et godt valg i en differensieringsstrategi som f. eks. ved bruk av Benzaldehyde.

Vitamin D-lignende stoffer benyttes også i lignende strategier i behandling av psoriasis. Her er de ment å hemme keratinocyttproferasjonen, fremme normal differensiering av keratinocytter, og å modulere betennelsesprosessen.

Tykktarm-, prostata-, og brystceller bærer til og med reseptorer som binder seg til calcitriol. Noe som gjør vitamin D ekstra interessant i tilfeller av bryst-, tykktarm-, og prostatakreft. I Norge har man observert en 30% reduksjon i risiko for død av bryst-, tykktarm-, og prostatakreft i de tilfeller som blir diagnostisert om sommeren sammenlignet med tilfellene som ble diagnostisert om vinteren.

Kreftrammede med diagnosen myelomatose, eller non-Hodgkins bør ikke uten videre supplere med vitamin d, da høydosert vitamin d i slike tilfeller kan føre til hyperkalsemi. 

Er en overvektig, eller mangler magnesium kan en oppleve at en vil ha vansker med å øke serumnivåene sine. 

 

Brystkreft

1). Frequency of vitamin D (Vit D) deficiency at breast cancer (BC) diagnosis and association with risk of distant recurrence and death in a prospective cohort study of T1-3, N0-1, M0 BC. 

Vit D deficiency is common at BC diagnosis and is associated with poor prognosis. This research was funded by the Breast Cancer Research Foundation.

J Clin Oncol 26: 2008 (May 20 suppl; abstr 511

 

Prostatakreft

1).  Double-blinded randomized study of high-dose calcitriol plus docetaxel compared with placebo plus docetaxel in androgen-independent prostate cancer: a report from the ASCENT Investigators. 

While this exciting industry-sponsored study was primarily designed to evaluate if adding calcitriol to docetaxel would result in a favorable PSA response, it surprisingly showed that the calcitriol/docetaxel combination was associated with a mortality risk reduction of approximately 33%

J Clin Oncol 2007 Feb 20; 25(6):669-74.

 

2). Association between serum 25(OH)D and death from prostate cancer. 

The median time of follow-up was 44.0 months (range, 1.2-154.6). Serum 25(OH)D at medium or high levels were significantly related to better prognosis (RR 0.33; 95% CI 0.14-0.77, RR 0.16; 95% CI 0.05-0.43) compared with the low level. Analysis restricted to patients receiving hormone therapy gave a stronger association. The serum level of 25(OH)D may be involved in disease progression and is a potential marker of prognosis in patients with prostate cancer.

Br J Cancer. 2009 Feb 10;100(3):450-4. Epub 2009 Jan 20.

 

3). The promiscuous receptor. 

Of the 26 patients, five (20%) responded to vitamin D; the mean (range) reduction in PSA level was 45.3 (15.9–95.1)%, and mean duration of response was 4–5 months. Patients in whom the PSA level was stabilized, but not reduced, after vitamin D treatment had a duration of response of up to 36 months. Treatment was well tolerated and was not associated with elevation of serum calcium levels 

BJU Int. 2009 Nov;104(9):1204-7. Epub 2009 Apr 24. 

 

Tykktarmkreft

1). Circulating 25-hydroxyvitamin d levels and survival in patients with colorectal cancer. 

Among patients with colorectal cancer, higher prediagnosis plasma 25(OH)D levels were associated with a significant improvement in overall survival. Further study of the vitamin D pathway and its influence on colorectal carcinogenesis and cancer progression is warranted.

J Clin Oncol. 2008 Jun 20;26(18):2937-9.

 

 

Ukrain 

Ukrain er en substans sammensatt av et ugress ved navn Celendine (Chelidonium majus) og kjemoterapien thiophosphoric acid  (også kalt thiotepa, en av de orginale kjemoterapiene som ble tatt i bruk). Kombinasjonen av de to ser ut til å nøytralisere de giftige bivirkningene fra alkaloidene i planten, så Ukrain kan sies å være nesten bivirkningsfri.

Denne strategien er effektiv i å drepe kreftceller, men ulikt konvensjonell kjemoterapi er den ikke skadelig for normalt differensierte celler, eller vev. En ser derimot at den ved siden av å ødelegge kreftceller, også virker immunstimulerende.

 

Kontaktinformasjon ved bestilling av ukrain: 

Nowicky PHARMA
Margaretenstr. 7
A - 1040 Vienna, Austria
8-17 Monday - Friday
Tel.: + 4315861223 mob.: +43 664 402 069 2 , Faks: + 4315868994

Vanlig bruk skal være: 20- 40 ampuller ( 5 ml ), 10 ampuller kan eventuelt testes for å se om man oppnår respons. 5-20 mg Ukrain per injeksjon tre ganger i uken i perioder på 3-4 uker alt etter tillstanden til brukeren er anbefalt av behandlere som benytter seg av denne substansen. Ideell dosering får en ved doseringer som gir milde tolererbare feberlignende reaksjoner på injeksjonene. 50-100 injeksjoner er ikke en uvanlig syklus ved bruk av Ukrain.