Alternativ kreftbehandling

Med alternativ kreftbehandling menes her alle metoder, tilskudd, urter, medisiner, og inngrep, som ikke tilbys ved norske sykehus. Som individ står man fritt til å benytte seg av alle muligheter, enten det er på tvers av sykehus, landegrenser, eller konvensjonell-/ tradisjonell medisin, og det er disse alternativene som det her vil bli redegjort for.

Innenfor alternativ kreftbehandling benytter vi oss av logikk, ydmyk observasjon, og erfaringer fra kliniske utøvere som til daglig jobber med utprøvende behandling, og vi er hele tiden opptatt av å gjøre de rette tingene i forhold til en kurativ behandlingsintensjon. Konvensjonelle medisinere som er insentivert i retning av å gjøre ting riktig innenfor et dysfunksjonelt institusjonelt rammeverk, og som opptrer betryggende og avkreftende, og som ikke kjenner til annet enn den etablerte protokollen for gitt diagnose er i denne sammenheng ikke kompetent hjelp. 

Siden utelukker ingen virkemidler grunnet enkle overbevisninger, eller ideologisk forankring, som f.eks. å skulle gjøre forskjell på syntetiske og naturlige virkemidler, da dette har mer å gjøre med villedende markedsføring og indoktrinasjon enn med gjeldende virkelighet. Siden søker derimot å benytte den viten som til enhver tid er tilgjengelig for oss. Noe av denne informasjonen vil være av spekulativ eksperimentell karakter, men i det store og hele er informasjonen uten mangel på sammenhenger, og i samsvar med etablert vestlig medisinsk teori. Kliniske vurderinger er i det store og hele hentet i fra kliniske- og eksperimentelle studier som ikke alltid er dobbel blinde og tradisjonell medisin, som så er sett i lys av et bredt tverrsnitt av uavhengige kliniske erfaringer - det er i denne sammenheng ikke tatt hensyn til gjeldende medisinsk-økonomisk filosofi.

Tilnærmingen er delt opp i fire punkter

Det første en bør gjøre er å identifisere en hovedstrategi som erfaringsmessig har vist seg å gi gode resultater med gjeldende diagnose (type, aggressivitet og utbredelse), og når man har bakgrunnskunnskap nok til å forstå hvordan den er ment å fungere, så kan man søke å identifisere mulige alternativer som kan være kompatible og skape synergier. Det er også viktig å sette seg inn i hva man kan forvente av reaksjoner på behandlingen, for grad av respons og komplikasjoner kan føre til at en må gjøre justeringer, eller bytte tilnærming underveis.

Siden har ved hjelp av fire punkter prøvd å strukturere informasjonen slik at en i større grad kan ta bevisste valg ut i fra gitt diagnose. En optimal plan for behandling vil være individuell, men et godt utgangspunkt kan være at den bør inneholde elementer i fra alle de fire punktene som under blir beskrevet. Punktene består av de vanligste gjengangerne jeg har funnet hos mennesker som har oppnådd vedvarende reversert sykdomsutvikling uten bruk av konvensjonell behandling.

Kreft er komplekst, og det er også individene som rammes, så standardiserte behandlingsformer vil aldri være en ideell løsning, for selv den simpleste form for sykdom vil være sammensatt, og ha sitt utspring i fra en rekke korrelerende faktorer: Matvaner, bekymringer, stress, kroniske infeksjoner, virus, stråling og miljøgifter kan fremprovosere svikt i immunforsvaret som igjen gjør at man kommer i en tilstand der kroppen blir en plass hvor kreftceller kan vokse. Organer som er arvelig svake, eller som er mest stresset av uvaner og miljø er de som svikter først og blir grobunn for sykdom. Fjerner man derimot elementene som undertrykker immunforsvaret og optimaliserer kroppens egen evne til å lege seg selv, så vil en i de tilfeller der sykdomsforløpet ikke har kommet for langt kunne se at kroppen selv greier å ta kontroll over sykdomsforløpet. Ved hurtigvoksende kreft og fremskridende diagnoser vil kroppen derimot ha behov for hjelp til å ødelegge kreftcellene.

1). Livsstilsendringer

Punkt en tar for seg livsstilsendringer, og søker å identifisere og minimere vekstfaktorer. Dette punktet vil være det viktigste og vanskeligste punktet å gjennomføre, og er det punktet som vil legge grunnlaget for hele utfallet. Her må man eliminere alle ytre faktorer som påvirker det fysiske og psykiske i negativ retning. Samtidig som man ved hjelp av en målrettet diett og diverse kosttilskudd tilføre kroppen optimale mengder med naturlige næringsstoffer. Her må man følge forslagene etter beste evne, og etter hvert vil man greie å bryte de fleste uvaner. Hyper insulin, sodium/kalium ubalanse, ubalansert fettsyreprofil, lave nivåer av vitamin d, jodmangel, hypo thyroid, høyt kortisol og utmattelse er her typiske tilstander som en søker å rette opp i. 

2). Immunterapi

Punkt to tar sikte på å avlaste og aktivere immunfunksjoner. En søker derfor å fjerne alle elementer som hemmer en immunrespons, og man søker å supplere med immunterapier som skal stimulere immunfunksjoner, og immunterapier som retter seg mot å hjelpe immunforsvaret til å gjenkjenne og ødelegge kreftcellene.

3). Strategier for å kontrollere og reversere kreftutviklingen

Punkt tre tar for seg virkemidler som søker å fremme programmert celledød, differensiere-, hemme- og ødelegge kreftceller. Virkemidlene dekker et vidt spekter, og noen er også kategorisert etter funksjon, og sammen med synergister. Her er det viktig å tilpasse sin strategi etter krefttype, aggressivitet, og utbredelse. En søker her å finne effektive måter å skille de transformerte cellene fra de normalt differensierte cellene i kroppens vev og organer. Forskjellene som identifiseres åpner døren til ulike strategier som har vist seg effektive i behandling av kreft.

4). Diagnostikk og kontroll

Punkt fire tar for seg diagnostikk og faktorer man kan se på for å overvåke kreftutviklingen. For å overvåke utviklingen må man sette sammen et antall av subjektive (vektnedgang, smerter, forandringer i appetitt, smak og luktesans, etc,.) og objektive (f.eks ultralyd av lever, termografi, skjelettscintigrafi, og andre markører og forandringer i blodets kjemi) metoder som kan gi svar på hvilken stadie kreftutviklingen er på, og hvilken respons man har på behandlingen]. 

 

1). Livsstilsendringer

Diett

Vi vet i dag at frukt og grønnsaker kan være en viktig del av arbeidet med å forebygge kreft, men få personer er klar over at en målrettet diett kan frata kreftcellene næringstoffer som de trenger for å vokse, synliggjøre kreftcellene for immunforsvaret, styrke kroppens generelle motstandskraft, og direkte ødelegge kreftceller.

Våre celler og vev kan sees på som ekstremt komplekse biokjemiske laboratorier som medvirker i titusenvis av biokjemiske reaksjoner hvert eneste sekund så lenge vi lever. Disse kjemiske reaksjonene krever spesielle typer substanser som må forsynes cellene for at de skal kunne fungere normalt. Heldigvis kan kroppen tilpasse seg mange mangler, og den kan lage substitutter, men allikevel kan mangler føre til at cellene ikke fungerer optimalt, og selv mangel av et vitamin kan føre til et betydelig nedsatt immunforsvar, og det gjør oss mottakelige for sykdom, som f.eks. kreft. Feilernæring kan videre trigge vekst og føre til spredning av kreftceller. 

Et bevisst kosthold gjør også at man henter seg raskere inn etter operasjoner, oppnår bedre sårheling, får færre infeksjoner, og hindrer bivirkninger generelt. I tillegg opplever mange store komplikasjoner ved konvensjonell behandling på grunn av kronisk feilernæring, og mange dør til om med av kreft ved at de rett og slett sulter i hjel, så det gjelder å forstå at uansett om man velger en ren konvensjonell behandling, eller om en velger en alternativ behandlingsform, så vil en ordentlig diett være helt avgjørende for utfallet av behandlingen. 

Blodsukker

Et stort antall av kreftceller får det meste av sin næring fra glukose (glykolysen). En må derfor prøve å unngå alt som kan forårsake forhøyet blodsukker [1, 2], så når kreftleger anbefaler personer med langtkommet kreft å spise hva de vil av is og søtsaker for nettopp å holde vekten oppe, så vil den kreftrammede trigge videre vekst og spredning av kreftceller ved å gi kreftcellene et utmerket vekstgrunnlag. 

Når vi spiser sukker og hvetemel, eller andre matvarer med en høy glykemisk index, så vil blodsukkeret stige hurtig. De dårlig differensierte kreftcellene benytter sukkeret til energi, og under denne prosessen omgjør kreftcellene sukkeret til laktat, som skilles ut og syrliggjør miljøet rundt tumoren, som i sin tur fremmer vekst og spredning, og hemmer immunfunksjoner. 

Ved høyt blodsukker vil kroppen også umiddelbart reagerer med å skille ut insulin slik at glukosen kan nyttiggjøres av cellen. Utskillelsen av insulin ledsages av et annet molekyl, kalt IGF som er et effektormolekyl for veksthormoner, og stimulerer celledifferensiering, proteinsyntesen og glukoseopptaket i en rekke vev. Kort sagt, så gir sukker næring til vev, og får dem til å gro raskere. Dessuten har insulin og IGF den egenskapen at de promoterer betennelser, som også stimulerer til celledeling, så en kan si at de vil virke som gjødsel for en tumør. Så viten sier oss at høyt blodsukker vil stimulere til vekst hos kreftcellene[1], og at det i lengden vil kunne føre til spredning av kreftceller [1].

IGF-1 

IGF-1 er et naturlig forekommende hormon i menneskekroppen, og er et av kroppens sterkeste anabole hormoner. Det meste av sirkulerende IGF-1 er produsert i leveren, og er regulert av hormonelle og ernæringsmessige faktorer. Melk fra pattedyr, og en høyglykemisk diett har i en rekke studier vist seg å kunne heve nivået av sirkulerende IGF-1, og vil slik stimulerer til vekst i alle kroppens celler (også de ondartede). Spesielt ved tilfeller av bryst-, prostata-, og tykktarmkreft har IGF-1 vist seg som en mulig vekstfaktor, men IGF-1 vil trolig også kunne trigge utvikling og progresjon hos kreftceller med annen opprinnelse.

Methionine

Ved hurtigvoksende kreft er det gunstig å holde seg borte i fra aminosyren methionine. Den finnes rikelig i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg. Celledelingen vil da hemmes og nivået av glutathione reduseres i cellene, noe som igjen gjør at cellene blir sårbare for angrep fra cellegift [1, 2]. Spesielt ved leukemi bør en ha en methionine restriktiv diett, da denne aminosyren ser ut til å være en vekstfaktor for ondartede stam-celler

Fettsyrebalansen 

De aller fleste av oss vil ha en ubalanse i forholdet mellom omega 6 og omega 3. Dette er ugunstig da de essensielle fettsyrene kontrollerer cellemembranens funksjon og er forløpere til signalmolekyler (prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener) som kroppen bruker til å regulere immunfunksjoner, koagulering av blodet, og andre kroppsfunksjoner. En ubalanse i forholdet mellom de essensielle fettsyrene vil for de fleste være en direkte underliggende årsak til et svakt immunforsvar, og vil for kreftrammede kunne hemme en immunrespons mot kreftcellene ved at en i stor grad får en svekket evne til å regulere inflammasjoner.

En diett bestående av transfett og omega 6 vil stimulere til økt produksjon av inflammatoriske prostaglandiner som beskytter kreftceller fra NK celler, og vil også stimulere synteseveier som styrer immunforsvaret i retning av en Th2 immunrespons (infeksjons-bekjempende Th2 celler), og  bort fra kreftdrepende Th1 celler, og hindrer slik immunforsvaret i å angripe kreftceller. Omega 6 virker også oksiderende, og øker produksjonen eller tilgjengeligheten av østrogen, som i seg selv er hemmende for immunforsvaret. Omega 6 finnes i kjøtt, melkeprodukter, skalldyr, kornprodukter, margarin, kjeks, kaker, chips og nøtter. Og en bør derfor søke å eliminere/minimere inntaket av disse matvarene i en krefthemmende diett.

Juicing 

Grønnsaker vil danne grunnlaget i en effektiv kreftdiett, og den beste måten å nyttegjøre seg næringsstoffene i grønnsakene på er å mekanisk åpne cellene, og dette gjøres best ved hjelp av en juicemaskin. Juicemaskinen bør være av typen som er lett å bruke og vedlikeholde, slik at man ikke går lei etter et par dager, for juiceing vil være det viktigste verktøyet man har i kampen mot kreften. De to maskinene som beholder flest næringstoffer under juicingprosessen er Norwalk juicer[1] og Green star juicer [1], men de kan være både dyre, trege og ikke så lette å rengjøre som andre maskiner. Enkelte mener at andre maskiner som Gastroback[1] ikke tar like godt vare på næringsstoffene under juice prosessen, men her må man rett og slett velge en maskin som gjør at man vil holde seg til juicingen, og ikke se seg blind på hvilke som ettersom skal være den beste. Har man ikke råd til å kjøpe en juicemaskin, så kan man i stede forsiktig dampe grønnsakene for å bedre kroppens evne til å ta opp grønnsakenes næringsstoffer. 

Frukt skal spises hel, mens grønnsaker også kan dampes eller juices, men man bør ikke drikke mer enn 2,5 dl nypresset juice om gangen, lav glykemisk "grønn" juice kan man derimot drikke så mye man vil av. Restene av grønnsakene kan også spises da kroppen vil ha et stor behov av fiber.

Krefthemmende mat 

Agurk, aprikoskjerner [1, 2, 3, 4], artisjokk, asparges, avokado[1], blomkål, blåbær, brazil nuts, bringebær[1], bringebær (sorte) [1], brokkoli[1], brokkolispirer, cayennepepper, eple (også eplekjernen), granateple (spesielt granatepleskall) [1], grapefrukt, grønnkål, gulrot, gurkemeie, hamp, havre (kokt), heggebær, hvetekim (fermentert), hvitløk, ingefær, kanel, karri, kiwi, koriander, kål (fermentert), lang pepper, legesvartkarvefrø, linfrø (nymalte)[1, 2, 3, 4], linfrøolje blandet i cottage cheese/kefir [1], linser, mandler (bitre)[1, 2], mangold, moreller, multe, natto, nepe, okra, papaya, pepperrot, persille, quinoa, reddik (svart reddik), ris (små mengder økologisk brun), rødbeter, selleri, sellerirot, sitron, sitrongress, spinat, spirer[1], tempeh (fermentert uten tilsatt methionine), tomat, tyttebær, valnøtter [1].

Dette er ideelle matavarer å spise, og jo mer hurtigvoksende og fremskridende diagnosen er, jo viktigere er det å holde seg til disse matvarene. Små unntak kan gjøres, men i moderasjon. Er man for eksempel ikke villig til å gi avkall på brødskiva si, så kan man gjøre brødet så sunt som mulig ved å bake brød ved hjelp av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig [1]. 

Generelt vil man helt prøve å unngå alt som kan forårsake forhøyet blodsukker, tilsetningsstofffer, raffinert- og pasteurisert mat (bordsalt, ris, mel, margarin, etc,..). Selv om dietten helst bør være vegetarisk [1], så kan litt kjøtt godtas i de tilfeller der en føler det nødvendig. Dette bør helst være vandrende fisk fra arktiske strøk (sardiner, sild, makrell). Dette vil sammen med supplerende kosttilskudd legge grunnlaget for den øvrige behandlingen.

Ultra og Meny (aprikoser, skjørost, granatepler, etc,..) er generelt hjelpsomme med å skaffe til veie matvarer som vanligvis ikke tilbys i dagligvarebutikker, enkelte innvandringsbutikker (tempeh, etc,..) har også vist seg å være behjelpelige, helsekostbutikker (linfrø, brazil nuts, sauerkraut, etc,..) likeså. Sammen med en juicemaskin, så er en kaffekvern til å male kjerner og  linfrø stort sett det man trenger av hjelpemidler.

Anbefalte supplerende kosttilskudd: 

• Bygg gress (Green magma, e.l.)
• Ekstrakter fra hele bær, frukter og grønnsaker (Juiceplus+ [1], e.l.) 
• Omega 3 (Nordic naturals omega 3 / Nordic naturals DHA / Linfrøolje)
• Vitamin-D

Valg av diett 

Her må man avgjøre om dietten skal være en hovedstrategi (faste), eller om den bare skal være støttende i forhold til den øvrige tilnærmingen. En tommelfingerregel kan være at den senere års diett uansett ikke har vært helsebringende, så en bør søke å gjøre forandringer samme hvor sunn diett man hevder å ha hatt. Er man vegetarianer kan det f.eks. være sunt å tilføre litt animalske proteiner. Det viktigste av alt vil uansett være å velge en diett som en selv anser som gjennomførbar.

Det vanligste kjennetegnet ved alle kreftceller er en dysfunktionell mitokondria (mitokondrier er celleorganeller som forsyner cellen med energi), og siden kreftceller ikke har mulighet til å benytte seg av en normalt fungerende mitokondria, så må de stole på fermentering for energi, og glukose (sukker) blir da deres energikilde. Fermentering er en ineffektiv metode for å innhente energi, så kreftceller må øke antallet glukosetransportører for å tilfredstille kreftcellenes energibehov, og dette er det vi søker å utnytte ved en sultende/restrektiv diett. 

Generelt kan man si at alle kreftceller vil ha vanskeligheter med å vokse så lenge man følger en restriktiv diett. Cellevekst er nemlig direkte korrelert med glukosemetabolismen. Sultende dietter er spesielt effektive ved udifferensierte kreftceller der cellene har gått gjennom så mange endringer at de er veldig forskjellige (akselerert glukose metabolisme) fra normalt differensierte celler. Ved lavgradig saktevoksende kreft vil en i liten grad greie å hemme vekst hos kreftcellene ved hjelp av en sultende eller restriktiv diett, så før man eventuelt vurderer en slik diett kan man gjennomføre en PET scan, som på forhånd kan måle nytteverdien av dietten. 

Restriktiv diett 

En søker her å hold plasma-aminosyrenivåer innenfor det området som kreves for å opprettholde generell helse (normale celler vil raskt utnytte aminosyrer frigjort av nedbrytningen av maten, mens de overflødig aminosyrene typisk vil være tilgjengelig for bruk av kreftceller). Ved en restrektiv diett er man så restriktiv med dietten at man fjerner kreftcellenes næringsgrunnlag, og man spiser typisk mat som utsetter kreftcellene for krefthemmende og kreftødeleggende plantekjemikalier. Her tar man til seg akkurat nok næring til å holde vekten sin, og å holde kroppen igang. En må i begynnelsen belage seg på følelsen av tretthet, slapphet, og sult, men etter 2-3 uker tilpasser kroppen seg som regel til kalorirestriksjonen.

Et utgangspunkt kan her være å basere seg på en restriktiv "Raw food diett". Men for dem som ser det som en umulighet å nærmest kun skulle knaske grønnsaker, så kan man følge "Cone dietten" som tillater litt mer variert mat. Ved en "Cone diett" søker en også å manipulere biokjemiske synteseveier for å vanskeliggjøre leveforholdene for kreftcellene.

1. Stresse kreftcellene med å øke kreftcellenes metabolisme med tilskudd av stoffskiftemedisin (T 3), og varmebehandling (badstu)
   
2. Øke laktat og hemme dens utskillelse fra kreftcellene, som igjen vil føre til en dødelig reduksjon i intracellulær PH. Dette gjøres ved hjelp av Quercetin, og kan potenteres ved hjelp av hypertermi.
3. Ta tilskudd av EGCG og Melatonin for å hemme transport av fettsyrer, for slik å hemme kreftcellers næringsgrunnlag [1, 2, 3].  

Øvrige synergister:

• Koffein, resvertrol, curcumin, quercetin (mTOR hemmere)   

Sultende diett (faste)  

Det optimale er en seks ukers (tilpasses etter behov) innledende "faste" der en bare inntar svært begrensede mengder rotgrønnsaker (ikke fra søtvierfamilien) og ulike typer tea (som f.eks Pau d`arco og olivenblad tea [1, 2]). Som utgangspunkt for fasten kan man bruke breuss juice fast [1]. Dette anbefales for alle som tåler å gå ned 10-15kg, og som ikke har en saktevoksende lav grads krefttype. Etter en måned eller to kan man begynne å fase ut "fasten" til en korrektiv-, eller restrektiv diett. 

Fasten kan effektiviseres med bruk av quercetin [1, 2], som forstyrrer transporten av laktat ut av kreftcellene, noe som vil hemme den anarobe glykolysen som i stor grad er utgangspunktet for det meste av energiproduksjonen til de fleste typer kreftceller. Kreftcellene får da store problemer med å overleve ved at en ødelegger den uønskede syklusen der kreftcellene forbruker glukose og produserer laktat, som så blir fraktet ut av kreftcellene videre til leveren, der laktatet konverteres tilbake til glukose, som igjen suges opp av sultne kreftceller. Med quercetin så hemmer man altså den uønskede syklusen der kreftcellene kaprer din egen leverfunksjon for å fø seg selv. Grunnet fasten og en svekket glykolyse vil nå kreftcellene ha et svekket vekstgrunnlag. Særlig de ytterste skallene i rødløk er rike på quercetin, så å koke suppe på dette kan være gunstig under fasten, da løk også vil virke dempende på sultfølelsen.

Fasten er sjelden en "kur" i seg selv, men det er veldig vanskelig for kreftcellene å vokse under fasten, og man vil ofte se en betydelig reduksjon i størrelse på svulstene. Det er her veldig viktig å la kroppen gradvis vende seg til fast føde, da "overspising" etter avsluttet faste kan gi alvorlige komplikasjoner.

Korrektiv diett

Her tilfører man kroppen optimale mengder med næringstoffer, mens man holder seg borte fra matvarer som potensielt kan fremme vekst hos kreftcellene. Ved å overdrive inntaket av kjente krefthemmende enkeltelementer (som f.eks. fermentert soya, fermentert hvetekim, asparges, etc,...), så kan man potensere denne dietten. Denne tilnærmingen benyttes i de tilfeller en sultende, eller restriktiv diett ikke forventes å ha noen effekt. Men selv her bør man prøve å minimere inntak av sukker, melkeprodukter, hvetemel, transfett, og animalske proteiner. 

Budwigs "diett" er et eksempel på en korrektiv diett: Hovedkomponentene i Budwig dietten er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese(kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø.

Budwig fant ut at blodet hos alvorlige syke kreftpasienter hadde mangler av enkelte viktige essensielle ingredienser som fosfatider og lipoproteiner, mens blodet til friske personer alltid inneholdt tilstrekkelige mengder med disse essensielle substansene. Hun fant ut at når en fokuserte på å tilføre disse viktige essensielle ingrediensene, så ville en i løpet av en tre måneders periode kunne redusere tumørbyrden, og se avledede symptomer som f.eks. svakhet og blodfattighet forsvinne. Dietten er gjort rede for her.  

PET scan 

Ved en PET scan som ofte brukes for å oppdage kreft søker man å finne de områdene i kroppen som konsumerer mest glukose. Og hvis et spesielt område i kroppen utmerker seg ved undersøkelsen, så er det trolig kreftceller man har med å gjøre. For å avgjøre om man vil dra nytte av en fastende diett, så bruker kreftlegen SUV(Standardized UptakeValue), og dette måles i opptaket av FDG(18-fluorodeoxyglucose). Ved hjelp av SUV måles kreftcellenes tiltrekningskraft til sukker (glukose). Jo lavere SUV av FDG jo mindre respons vil man få ved å benytte en diett som går ut på å sulte kreftcellene, og ved liten respons bør man heller velge en korrektiv diett (oppbyggende), der en ikke behøver å ha fokus på det fastende elementet i dietten. [1, 2] 

Ondartede svulster akkumulere ivrig FDG grunnet en akselerert glukosemetabolisme, økt glukose transport og glukose utnyttelsen i ondartede celler. FDG transporteres fra blodet og inn i cellene via glukose transportører, og forsforyleres til fdg-6-fosfat ved hjelp av hexokinase. Dette antas å lettere oppstå i tumorer grunnet deres overaktivisering av glukose transportørene GLUT1 og GLUT3, og på grunn av de høyere nivåene av hexokinase som finnes i ondartede celler. Fordi de fleste vev og svulster har lave nivåer av enzymet Glukose-6-fosfatase, så kan ikke fdg-6-fosfat bli deforsfyrlert til FDG, og kan dermed heller ikke krysse cellemembranen, og blir slik fanget i cellen. I tillegg kan ikke fdg-6-fosfat nyttiggjøres i noen av de metabolske trinnene i glykolysen, og dette medfører opphopning av dette radioaktive sporstoffet i kreftcellen. Som igjen gjør en PET scan til et utmerket virkemiddel for å avgjøre om man skal velge en sultende-/restriktiv diett, eller en korrektiv-/oppbyggende diett [1]. 

Fysiologiske og psykologiske belastninger 

Vi har valgt å omgi oss med mengder av tungmetaller, biotoksiner, xenobiotika og tilsetningsstoffer. Ikke overraskende har derfor sammenhengen mellom disse stoffene og kreft er etter hvert blitt velkjent for oss. Det er utrolig mye faglitteratur om evnet, men kanskje den viktigste studien er Environmental and heritable factors in the causation of cancer--analyses of cohorts of twins from Sweden, Denmark, and Finland. Der står det: "Nedarvede genetiske faktorer bidrar i liten grad til motageligheten for de fleste typer noeplasma. Dette funnet indikerer at det er miljømessige faktorer som er hovedårsaken til sporadisk kreft." Og. "Vi konkluderer med at den overveldende bidragsyteren til kreft i populasjonen av tvillinger som vi studerte var miljømessige." Selv i tilfeller av prostata-, tykktarm- og brystkreft der de genetiske faktorene er kjent for å spille en betydelig rolle, så viser det seg at de miljømessige faktorene også her er mer utslagsgivende enn de genetiske. Gjennomsnittlig viste det seg at de miljømessige faktorene stod for 75% av krefttilfellene i undersøkelsen.

Avgiftning

Avgiftning krever at man i første omgang må identifisere mulige kilder til giftstoffer og holde seg unna videre eksponering (radon, dårlig drikkevann, stråling, tilsetningsstoffer, etc,..) Av den grunn anbefales det å ikke påføre hud eller hår produkter som man ikke også er villig til å spise, for jo mindre byrde man legger på kroppen, jo større mulighet vil den ha til å gjøre jobben sin. Videre bør man følge retningslinjene som blir gitt under diett anbefalinger, for en optimal diett vil gjøre det mulig for kroppen å normalisere og gjenopprette synteseveier som har vært hemmet av giftstoffer. 

Badstu er nyttig for å fjerne giftstoffer fra kroppen, men skal ikke brukes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller veskeannsamlinger generelt. For å heve kjernetempraturen hjelper det å ta en rask kald dusj, tørke seg tørr, for så å tre inn i badstuen igjen. Badstu kan brukes daglig om en ikke bruker ekstreme temperaturer, da er det viktig med en 4-5 dagers pause i mellom slagene[1]. For rehydrering kan man bruke asparges tea.

Det anbefales samtidig å supplere med urter som virker vanndrivende, stimulerer blodomløpet, og som stimulerer kroppens egen evne til å svette, slik at kroppen lettere renses for giftstoffer. 

Mulige urter kan være:

• Brenneslerot- /tea (N)
• Cayennepepper (N)
• Løvetann [1] (N)
• Persille (N)
• Svarthyll [1] (N)

Litt fysisk aktivitet (f.eks. forsiktig bruk av trampoline) hjelper til med å frakte avfallstoffer fra cellene ved at det setter i gang sirkulasjon i lymfesystemet, og styrker på den måten immunforsvaret. 

Hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumørene er typiske avgiftningssymptomer når man "angriper" en tumør. I tilfeller som dette vil det være til stor hjelp ta klyster basert på kaffe for å hjelpe kroppen med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumøren brytes ned.  

Utstrakt bruk av badstu og klyster kan føre til forstyrrelser i elektrolyttbalansen, så en må sette sammen en diett som tilfredstiller kroppens behov magnesium, kalsium, kalium og natrium. Elekrolyttene bør da overvåkes ved hjelp av et rutinemessig blodpanel.

Annet som bør vurderes:

• Huden kan stimuleres med gua sha, og da gjerne etter bruk av badstu [1, 2]
• Det er viktig å få i seg rikelig med væske i form av rent vann, eller ferskpressende juicer.
• Leveren bør støttes ved å supplere med mariatistel (N)
• For å stimulere kroppens egen evne til avgiftning kan man benytte seg av tradisjonelle urter for å stimulere fordøyelses- og avgiftningsorganer [1]
• Varme bad med engelsk salt, og/eller magnesium chloride [1]
• Probiotika intensivkur / Vita Biosa for å rette på ubalanser i tarmfloraen
• Tilskudd av jod er gunstig for å øke utskillelsen av fluorid og bromid, som er elementer som virker hemmende for vev med jod reseptorer (bryst-, prostata-, spytt-, skjoldbruskkjertel, eggstokker, m.m.).
  
• I enkelte tilfeller kan det være gunstig å fjerne amalgam- og rotfyllinger [1, 2, 3]

Stress 

Kroppens respons på kjemikalske, fysiske, psykiske, og ernæringsmessige stressorer er å skille ut stresshormoner. Disse har den hensikt å gjøre disponibel en umiddelbar kilde til energi i tilfeller av ekstraordinære fysiologiske og psykologiske påkjenninger. Når så kravet til ekstra energi er forbi, reguleres de tilbake til normalnivåer. Men når stressorene forblir kroniske, så vil også stressresponsen forbli kronisk. De kronisk forhøyede nivåene av stresshormonene vil da produserer et miljø som er immunundertrykkende, og som i stor grad promoterer videre vekst og metastaser. 

Selve diagnosen kan også påføre mennesker trauma, som kan fremprovosere en hurtig progresjon av sykdomsforløpet. En ser dette typisk hos mennesker som skifter personlighet etter diagnosen (dypere depresjon og følelse av hjelpesløshet), da traumaet har førte til fysiske forandringer i hjernen hos vedkommende. Først måneder senere kan personen "kommer til seg selv igjen".  

Usunne relasjoner er kanskje den enkeltstående faktoren som i størst grad medfører vedvarende kroniske stressnivåer, og kan slik utløse vekst hos "sovende" kreftceller, eller være en årsak til at behandlingen ikke fungerer, så dette må man gjøre noe med. Nærhet og kjærlighet er veldig viktig, og det gjelder å dyrke de enkle gleder i hverdagen, og ellers alt annet som kan bidra til at en får energi, posivitet, og en indre ro inn i livet sitt. Like viktig er det å gi slipp på sorg og/eller negative tanker.

Hjelpemidler kan være: Psykolog, tankefeltsterapi, bønn, EFT, meditasjon, pusteøvelser, osv, osv. Men det viktigste i denne sammenhengen vil allikevel være det å tilegne seg selv ny innsikt. Der en går inn i en problemløsende tilstand preget av selvdisiplin, mot, og vilje til selv å bli en aktiv deltaker i avgjørelser rundt egen helse. [1, 2, 3, 4, 5, 6]

Riktig bruk av psyken kan også brukes til å forsterke en eventuell behandling. For uansett hvor bra en behandlingsform enn måtte være, så hjelper det lite hvis pasienten "vet" han/hun skal dø, for da er det som regel akkurat det som vil skje. Dette kalles nocebo effekten. Like så vil all behandling forbedres hvis pasienten har forventninger om fremgang. Dette er den mer kjente placebo effekten. Viten på dette området er ennå i sin spede begynnelse, men det gjelder å utnytte det faktum at eksterne erfaringer kan føre til interne biologisk forandring i menneskekroppen.

Kroppens stressrespons kan til en viss grad kontrolleres av diverse kosttilskudd: 

Annet: 

• Det er viktig å være ute i sollys hver dag [1], og da uten solbriller.  
• Moderate mengder med mosjon, alt etter tilstand. 
• Tilstrekkelig med søvn i et så mørkt rom som mulig (leggetid 2200-2300) [1]

2). Immunterapi

Et funksjonelt immunforsvar er helt elementært, for det er nettopp dette som kommer til å holde en i live  

Immunforsvaret er en samling av organer, spesialiserte celler, og stoffer som beskytter oss fra sykdom. Immunceller og stoffene de lager sirkulerer gjennom kroppen for å beskytte oss mot infeksjoner fra patogener og fra kreftceller. Immuneterapiene vil være en del av samtlige tilnærminger, men intensifiseres når man har fått kontroll på kreftcellene, og når det ikke er fare for umiddelbar eskalering av sykdomsforløpet. 

Immunterapiene vil være de kurative delene av behandlingen, så selv om man ofte vil være nødt til å benytte destruerende teknikker for å ødelegge/hemme kreftcellene, så vil dette sjelden være kurativt. Erfaringsmessig har man sett at jo mer man stoler på terapiformer som har til hensikt å direkte ødelegge kreftceller, jo mer sannsynlighet er det at man til slutt mislykkes, så det kan ikke understrekes godt nok hvor viktig immunterapier er i en kurativ tilnærming til kreft. Ved å rette på mangler og ubalanser, normalisere og gjenopprette immunfunksjoner, og fremprovosere immunreaksjoner vil man derimot kunne finne kurative løsninger. 

Det er viktig å følge en sunn diett som korrigerer eventuelle ubalanser eller mangler som hindrer immunfunksjoner, og som skaper dysfunksjoner. Budwigdietten [1], juicing av anbefalte matvarer under diettanbefalinger, og kosttilskuddene Juiceplus+ [1], vitamin-d, omega-3 og bygg gress er her en god start. 

Immunhemmende faktorer

Kreftceller og vanlige celler behøver ikke å være så forskjellige fra hverandre, og dette skaper problemer for immunforsvaret, så selv med et "normalt" fungerende immunforsvar kan en utvikle kreft. Dette er på grunn av at immunforsvaret ikke greier å identifisere kreftcellene som fremmedlegemer, eller som ondartede celler. Kreftcellene har også evne til å produsere stoffer som har til hensikt å hindre immunforsvaret i arbeidet med å gjenkjenne dem, og da kan man spise så riktig man vil, og ta alle de rette tilskuddene uten at det vil være en kurativ løsning. En kan selv gjøre mye for å fremme en immunrespons, men det finnes også klinikere som behersker innovative ukonvensjonelle metoder for å aktivisere immunforsvaret. 

Finner man immunhemmende mykoplasma eller ureaplasma? Da kan antibiotika være en nødvendighet, men en kan også selv følge anbefalingene mot virusinfeksjoner. Andre særdeles viktige faktorer en selv kan påvirke er overaktivisering av Th2-celler, grad av inflammasjon, blodets koagulasjon, og nivå av sialinsyre.

TH1/TH2 immunrespons

En balansert immunreaksjon er avhengig av et korrekt forhold mellom de humorale(Th2-celler) og cellulære(Th1-celler) immunfunksjonene. De står i et virkningsforhold til hverandre, og det betyr at når den humorale pol blir overstimulert, så vil den cellulære pol tendere mot passivitet. Det er slik en viss motsetning mellom antistoff-mediert (humoral) og celle-mediert immunitet. For mens cytotoksisk T-Lymfocytter (Th1) respons øker aggressiviteten til immunforsvaret, så kan en humoral (Th2) respons ikke sjelden føre til en økt svulst toleranse. Vi søker derfor i de aller fleste tilfeller å fremme en cellulær respons (Th1).

En celle-mediert immunrespons er assosiert med T-lymfocytt-produserene cytokin IL-2, interferon og tumornekrosefaktor (TNF). Th1-celler aktiverer typisk cytotoksiske T-lymfocytter, NK-celler, makrofager, og monocytter, som alle kan angripe kreftceller, og som vil virke hemmende for tumøren. 

En humoral immunrespons er assosiert med T-lymfocytt-produserende IL-4, IL6 og IL10. Som ved kroniske tilfeller vil kunne fungere som vekstfaktorer for en tumør.

Forenklet kan man si at Th-1 cellene aktiveres ved en akutt respons, mens Th2-cellene er aktive ved en kronisk respons. Th1-cellene ser ut til å bli undertrykt i tilfeller av kronisk inflammasjon, og ubalansen har vist seg å være proposjonal med størrelsen på tumøren. Det ser ut til at kreftcellene også utvikler faktorer som undertrykker en celle-mediert immunrespons (ved hjelp av sin genetiske ustabilitet, sitt antall, og hyppige celledelinger har kreftcellene en utrolig tilpasningsevne). 

Den kroniske inflammasjon hemmer i stor grad en celle-mediert immunrespons, så for å fremme en cellulær respons er det særlig viktig å redusere inntaket av omega 6. Omega 6 vil stimulere til økt produksjon av inflammatoriske prostaglandiner som beskytter kreftceller fra NK celler, og vil også stimulere synteseveier som styrer immunforsvaret i retning av en Th2 immunrespons (infeksjons-bekjempende Th2 celler), og  bort fra kreftdrepende Th1 celler, og hindrer slik immunforsvaret i å angripe kreftceller. For å kickstarte en god balanse mellom omega 3 og omega 6, så kan man benytte seg av Nordic naturals omega 3 med a og d vitaminer + Nordic naturals DHA [1] og linfrøolje, før man eventuelt bytter over til kun å benytte linfrøoljen som man får i gjennom budwigdietten [1]. Dette punktet må sees i sammenheng med immunhemmende kronisk inflammasjon. 

Anbefalte tilskudd:

• Agaricus blazei Murill [1, 2] 

Kronisk inflammasjon

Kreftceller villeder slik kroppens tilhelningsmekanismer i den hensikt å fremme inflammasjon som den trenger for å spre seg og opprettholde videre vekst. Takket være inflammasjonen kan de trenge seg inn i nærliggende vev, nå blodomløpet, og slik spre seg rundt om i kroppen.

Inflammasjonsfremmende kjemikalier som cytokiner, leukotriener og prostaglandin er vanlige kjemikalier kroppen sender ut i tilhelningsprosessen, men i tilfeller av kreft blir disse sendt ut fra kreftcellene for å stimulere celleproduksjonen, og til å gjøre omkringliggende vev lettere gjennomtrengelig. Selve prosessen og substansene som gjør det mulig for immunforsvaret å reparere lesjoner og forfølge fremmedlegemer i kroppen, blir av kreftcellene altså benyttet til deres egen fordel. 

En rekke studier har vist at mennesker som over tid har tatt anti-inflammatoriske er mindre disponible for kreft enn andre. Uheldigvis har disse medikamentene en rekke uheldige bivirkninger, som gjør at man over tid ikke kan benytte seg av dem i den hensikt å forebygge kreft. Men det finnes en rekke naturlige metoder og tilskudd som en trygt kan benytte seg av.

Ingen annen matvare har så kraftfulle anti-inflammatoriske egenskaper som gurkemeie, og molekylet i gurkemeien som står for denne effekten er curcumin. Curcumin utgjør bare 3-5% av gurkemeien, og er fettløselig, så det vil ikke fungere å lage flytende ekstrakt (tea). Ved bruk av curcumin benytter man seg derfor av andre typer ekstrakter, og da gjerne sammen med piperine. Piperine er et ekstrakt fra pepper som vil stimulere kroppen til å absorbere mer curcumin (knust sort pepper vil også fungere). Curcumin kan være hardt for magen, så en bør gradvis øke doseringen til en ligger på 6-8 g per dag.

Primære tiltak:

• Boswellia
• Curcumin [1]
• Redusere inntaket av omega 6, øke inntaket av omega 3
• Sulindak (L)

Tiltak rettet mot å hemme og hindre utviklingen av videre inflammasjon vil kreve en helhetlig tilnærming der en eliminerer pro inflammatoriske giftstoffer, benytter en krefthemmende diett, søker emosjonell balanse, og tilfredstiller kroppens behov for mosjon.  

Inflammatorisk kreft 

Har man inflammatorisk kreft, så vil deler av den tilnærmingen der en søker å stimulere immunforsvaret (makrofagene) kunne føre til komplikasjoner ved at en trigger den naturlige inflammatoriske immunresponsen. Her må man heller benytte virkestoffer som har vist seg å dempe autoimmune sykdommer, og som samtidig har vist seg virkningsfulle mot kreft. Høydosert glycine, Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5] (N)(R), benzoquinone ekstrakter av fermentert hvetekim, og niacinamide 500-1000 mg 3-4 ganger daglig har vist seg å være gode alternativer. Niacinamide kan med fordel benyttes sammen med Pau d`arco [1, 2, 3] i tilfeller av bryst-, blære-, ikke-småcellet lunge-, bukspyttkjertel-, tykktarm- og prostatakreft [1].

Andre muligheter:

• Parthenolide / Feverfew
• Ukrain
  

Sialinsyre

Greier en selektivt å fjerne sialinsyren fra vev og blodet så vil en også fjerne den begrensningen som veldig ofte gjør kreft umulig å kurere (ut over operative inngrep) bli eliminert. Dette vil i sin tur tillate kroppen å angripe og ødelegge en svulst på samme måte den avviser et transplantert organ, som igjen gjør at dette er en tilnærming som kan funger selv for kreftrammede med langtkommende diagnoser. En søker her å supplere med tanniner og garvestoffer.

Primært: 

• Granatepleskall 

Kreftvaksiner

"Kreftvaksiner" er ikke av den type behandling som man trolig vil bli tilbudt av sin vanlige kreftlege. Disse "kreftvaksinene" er nemlig aldri blitt kommersialiserte, og det på tross av at dette er metoder som har støtte i viten og i gode studier, og med litt innsikt i den medisinske historie, så vet man at dette alltid har vært betrodde teknikker for å stimulere frem en immunrespons.

• Autologous vaksine [1] (L)
• Coleys toxins (L) [1]
• Neo Springer vaccine [1, 2, 3](L).
• Newcastle Virus [1, 2, 3] (L)

Kreftbehandling ved hjelp av Newcastle virus disease springer ut av observasjonen den ungarsk-amerikanske forskeren Dr. Laszlo K Csatary gjorde i 1970. Da kom han over en hønseoppdretter som gjennomgikk en komplett remisjon fra sin magekreft, og det etter å ha blitt smittet av Newcastle virus under en epedemi blant sine høns. Basert på denne observasjonen ble det gjort små skala studier med ikke-patogene Newcastle vibrio på terminale kreftpasienter. Virusterapien viste seg raskt å gi gode resultater, som senere er dokumentert i et dusin studier. Autologous vaksinen som blant annet er blitt brukt med gode resultater av Thomas Tallberg, Coley`s Toxins som er sett på som starten på det vi i dag kjenner som immunterapi, og Neo springer Vaksinen er andre høyst effektive alternativer. Disse "vaksinene" er kun tilgjengelig via private klinikker i Finland, Tyskland, USA og Mexico.

Immunstimulerende kosttilskudd 

En kan selv supplere med immunterapier som retter seg mot å hjelpe immunforsvaret til å gjenkjenne kreftcellene, og til å styrke kroppens evne til å ødelegge kreftcellene ved å velge blant anbefalingene gitt under. En søker med dette å gjenopprette og styrke cellulære immunfunksjoner gjennom å aktivere effektorceller som lymfocytter, makrofager, og dreper celler. Beta glukaner har f. eks alene støtte i hundrevis av studier som viser at dette polysakkaridet har evnen til å kunne aktivere immunforsvaret ved å stimulere makrofager og neutrofiler.  

ACHH er muligens det vanligste immunstimulerende preparatet. Det er her ikke anbefalt da det kan sies å være et ganske så gjennomsnittlig, og dyrt soppkompleks. ABM (agericus blazei) er det foretrukne preparatet, er generelt overlegent ACHH, og det har tradisjonelt vært brukt i Japan med gode resultater. Men det kan være lurt å ha en så bred tilnærming som mulig, og da må man også supplere med andre preparater med bestandeler av andre typer sopper. Både naturlige komplekser som inneholder en rekke gunstige stoffer som vi ennå ikke har oversikt over, og ekstrakter bør benyttes for å optimalisere nytteverdien av denne tilnærmingen. Det vil også være lurt å supplere med andre ikke sopp baserte immunstyrkende elementer som oleander, goldenseal, aloe vera, osv,.. 

• Agaricus blazei Murill [1, 2]
• Astragalus 
• Cat`s claw [1, 2]
• Cell Forte with IP-6 
• Garden of life RM-10
• LDN
• Mistelstein[1] (N), (L)
• Nbg 24:7 (Norsk beta glukan) [1, 2, 3, 4] (N)
• Oncolyn
• Thymus terapi [1]
• Transfer Faktor  [1]
• Ukrain [1, 2] (L)
• VPS Coriolus Versicolor Extrakt [1]

3). Strategier for å kontrollere og reversere kreftutviklingen

Kreft er et kollektivt navn for et antall sykdommer som involverer ukontrollert cellevekst, og som per definisjon er invasiv, og ødelegger friskt vev etter hvert som det fortrenges. Den primære definisjonen av kreft er derfor noe så diffust som ukontrollert vekst.

En årsak, per definisjon, fører alltid til sin effekt, men det er sjelden en spesiell årsak til kreft, men heller en kausal relasjon mellom en rekke ulike årsaker som gir grobunn for utvikling av kreft, så den umiddelbare årsaken til kreft vil være en kombinasjon av miljømessige provokatører (parasitter, bakterier, virus, mykoplasma, giftige kjemikalier, endogene kjemikalier, mekanisk irritasjon, matvaner, livsstil og elektromagnetisk stråling), tilfeldigheter, og en genetisk disposisjon, som viser seg som en lokal transformasjon (i huden, et organ, blodet, etc.) i individets genmateriale som forårsaker en ukontrollert vekst hos en gruppe med celler. 

Men det ser ikke ut til å være noe forskjell i de ukontrollerte cellenes egenskaper på om den genetiske transformasjonen er som en følge av arv, onkogen, mutasjon, virus, kjemikalie, etc,... Slik kan all kreft sies å være av genetisk art, uansett årsak, eller gjenkjennelige egenskaper. Så når en først har fått kreft, så vil kreftcellene formere seg ukontrollert uansett årsak. 

Kreft i lever, lymfe, livmorhals, eller hode og hals har en sterk korrelasjon med virus. Kreft i gallegangene kan forårsakes av parasitter. Mange krefttilfeller er assosiert med bakterier med manglende cellevegg. Leukemi og beinmargskreft er assosiert med kjemikalier, som i forskjellige sprøytemidler. Andre som melanoma er assosiert med overeksponering av ultriafiolette stråler i ung alder. Brystkreft er assosiert med alt fra virus i melkekjertelen og elektromagnetisk stråling, til kjemikalier i deodoranter. Epidemiologiske og eksperimentelle studier har også funnet en sammenheng mellom matvaner og bryst-, tykktarm-, og prostatakreft, der blant annet kreft i bryst, skjoldbruskkjertel, eggstokkene, prostata har sterk korrelasjon med mangel på jod[1].

Vi vet ikke riktig ved hvilken mekanismer (hvorfor/hvordan) dette fører til kreft hos den enkelte, men det har blitt utviklet en rekke forklaringsmodeller over tidens løp, men det finnes foreløping ingen fullstendige forklaringsmodeller som kan gi oss det hele og fulle bildet. Vi vet derimot at de over hundre forskjellige krefttypene som vi har identifisert er beslektet, for ved å observere deres utvendig tilkjennegivelse av ondartetheten, så ser vi at de alle er av lignende karakter: Ukontrollert vekst, spredning til fjerntliggende organer, unndragelse fra kroppens immunforsvar, og avmagring av den kreftrammede, m.m. Dette sier oss at det må være noen identiske prosesser som oppstår i relasjonen mellom de mer eller mindre urelaterte årsakene til kreft. Så selv om årsaken til kreft i stor grad vil variere, så må mekanismene bak videre vekst være de samme. 

Kliniske betraktninger

En god kliniker vil i sin tilnærming søke å påvirke de kreftspesifikke mekanismene samtidig som han prøver å finne effektive måter å skille de transformerte cellene fra de normalt differensierte cellene i kroppens vev og organer. Forskjellene som identifiseres åpner døren til strategier som det å fokusere immunforsvaret på det berørte vevet, og/eller å hemme en eller flere av funksjonene til de transformerte cellene i gjennom en rekke naturlige strategier. 

Kreftcellers mutasjonsrate (genetiske ustabilitet, antall og hyppige celledelinger) gjør at de nesten kan tilpasse seg ethvert miljø. Kreftceller vokser og utvikles fra ulike type celler med dertil ulike typer egenskaper, og de tenderer å være svært opportunistiske i sine utvelgelsesprosesser som skal sikre deres overlevelse. Etter hvert som kreftutviklingen skrider frem vil kreftcellene også utvikle en tiltagende celleheterogenitet (mange genetisk ulike celler), og de vil utvikle genetiske trekk som typisk ikke fremkaller en immunologisk respons i fra immunforsvaret. En kan f.eks. sulte kreftcellene fra sukker, men det vil fortsatt finnes kreftceller som kan vokse ved hjelp av andre synteseveier og ernæringsmessige komponenter (glukoneogenese, glutamine, syntese av fettsyrer, cori-syklus, etc, etc,..). Immunterapier forsikrer f.eks. overlevelsen til alle variasjoner av kreftceller som immunforsvaret ikke kan ødelegge. Andre metoder vil igjen bare ødelegge kreftceller som er motagelige for slike angrep, og la alt annet vokse. Så om en behandling ikke umiddelbart er så effektiv at den ødelegger alle kreftcellene, så vil dynamikken i denne evolusjonære utviklingen skape kreftceller som utvikler resistens mot gitt behandling.

Kroppen har også en rekke kompensatoriske systemer som vanskeliggjør målrettede terapiformer som tar sikte på å hemme, eller overbelaste metabolske prosesser i kreftcellen. Sjeldent ser en av den grunn at en enkelt faktor kan hemme invasivitet, og stoppe videre vekst og metastasering. I sin tilnærming bør en derfor simultant benytte ulike alternativer, for slik å kunne fange opp eventuelle mutasjoner som har utviklet resistens. Under er kosttilskudd og medisiner delt opp i ulike kategorier som kan fange opp kompleksiteten bak kreftsykdommens videre utvikling, men en bør ikke mikse og trikse alt for mye uten å vite hva man gjør, for mulige interaksjoner mellom de forskjellige substansene kan ødelegge for en tenkt tilnærming. Av den grunn konsentrerer en seg typisk om 2-3 mekanismer som man ønsker å påvirke. Det er også veldig viktig å være åpen for endringer underveis, for kreftceller kan over tid finne vei rundt de mekanismene man tar sikte på å påvirke.   

Virkningsmekanismer

Man bør legge vekt på å forstå mekanismene bak virkningen til tilskuddene man tar, for tilskuddenes mekanismer og biokjemiske synteseveier vil varierer betydelig, og vil være bestemmende for i hvilken tilfeller og kombinasjoner de skal benyttes, men en vanlig feil er å trekke alt for klare konklusjoner ut ifra vår viten om kreftcellers biokjemi, for synlige avvik i kreftcellers synteseveier vil kun vises i de undersøkelsene vi foretar, men aldri i de undersøkelsene vi grunnet uvitenthet ikke foretar. Til det er våre biokjemiske systemer alt for komplekse til å kunne forstås i konkrete klare sammenhenger. Mange alternativer fungerer også ved hjelp av mekanismer som ennå bare er delvis, eller dårlig forstått av oss, og dette er en realitet en må leve med.

Individuelle biologiske faktorer i det medium kreftcellene springer ut i fra vil spille en viktig rolle for sykdommens videre utvikling, progresjon, og vil være avgjørende for hvilke behandlingsalternativer man skal velge.

Å finne den kombinasjonen av mekanismer som man vil påvirke og som virker best for et spesielt individ bør i minst mulig grad være som følge av prøve- og feile- metoden, for holder en det enkelt og fokusert, og tilegner seg litt grunnleggende forståelse, så kan man raskt begrense tilnærmingen til en gruppe tilskudd som erfaringsmessig har vist seg å hjelpe ved lignende diagnose.

Kosttilskudd og medisiner kan grupperes inn i ulike kategorier: Noen hemmer fermenteringsprosessen som kreftceller er avhengig av for å overleve, -hemmer dannelse av blodårer rundt en begynnende svulst, - blokkere MMP enzymer som sprer kreftcellene, - virker ved å være immunstimulerende, -er direkte giftige for kreftcellene, -hindrer celledeling, -forårsaker cellulær differensiering, -påvirker syre/base balansen på en måte som gjør at en reduserer risikoen for oksiderende kjemikalier og dannelsen av sekundære tumører og metastaser, etc, etc.

Typisk søker en å reversere kreftutviklingen ved å rette immunforsvaret på kreftcellene, og fremme differensiering og programmert kontrollert celledød. Dette vil kreve en kombinasjon av substanser som påvirker og angriper kreftcellenes ulike særegenheter. Ved en tumor er det også viktig å hemme de mekanismene (inflammasjon, kardannelse, m.m.) i tumorens mikromiljø som muliggjør invasjon og metastasering.

Homeostatisk, eller ikke-homeostatisk?

Men man står ovenfor en stor utfordring med tanke på at kreftcellenes opphav er fra kroppens normale celler. Det betyr at nesten alle forsøk på å forgifte kreftcellene også vil forgifte kroppens normale celler. Dette er noe en søker å unngå, da cellegifter fort kan ødelegge livsnødvendige immunfunksjoner, men ved hurtigvoksende aggressive kreftformer må en ofte benytte slike ikke-homeostatiske hjelpemidler (urter og medikamenter) for å få kontroll på situasjonen. Man er avhengig av et visst aktivitetsnivå hos kreftcellene for at man skal kunne få respons av ødeleggende/provoserende terapiformer. Aggressive terapiformer benyttes derfor i liten grad mot saktevoksende lavgradig kreft, så ved lavgradige saktevoksende kreftformer så benytter man i større grad homeostatiske tilnærminger som typisk begrenser seg til å rette på mangler og ubalanser, regulere immunfunksjoner, og avgiftning.

Homeostatiske terapiformer er som regel av saktevirkende karakter, noe som indikerer en gradvis gjenoppretting av homeostasen. Denne terapiformen setter kroppen i stand til selv å ta kontroll over femmedlegemer, og har fordeler over ikke-homeostatiske tilnærminger (som isolert undertrykker spesifikke mekanismer og mediatorer) ved at de gir færre bivirkninger, og mer varige kliniske resultater. 

Teori vs. empiri

Teorien må aldri settes høyere enn våre empiriske erfaringer. Av den grunn bør man avgrense sin tilnærming til metoder og substanser som erfaringsmessig har vist seg å fungere, og som kan vise til reproduserbare resultater. Alt for mange henger seg nemlig opp i en av de mange aspektene ved en kreftsykdom (trauma, mangel på oksygen, virus, arv, sopp, inflammasjon, parasitter, kjemikalier, osv, osv), og velger så å konstruere en enkel altforklarende teori som forklaringsmodell for valgt behandling. Teori er og forblir teori, og jo mer man stoler på den, jo mer sannsynlig er det at man til slutt vil mislykkes.

Til slutt må man huske på at vi kun besitter et midlertidig nivå av forståelse. Ny forskning vil kontinuerlig erstatte den viten som er lagt til grunn for innholdet på denne siden, så anbefalingene vil helt sikkert se annerledes ut i fremtiden, for det avdekkes stadig større kompleksitet, og mye av dette er ennå utenfor vår viten. Men vår nåværende forståelse er mer enn god nok for å ta tilstrekkelig gode beslutninger med tanke på å finne kurative tilnærminger til de fleste typer kreft uavhengig av aggressivitet og utbredelse. 

.  

Grunnleggende valgmuligheter er:

• Artemisinine [1]
• Avemar/Fermentert hvetekim [1, 2]
• Bee-propolis/cape
  
• Benzaldehyde [1, 2]
• Cantron [1, 2, 3]
• Chaga (Betulinic acid) [1, 2, 3, 4]
• Chlorella [1] (N)
• Curcumin [1, 3, 4]
• Dipyridamole [1] (L)
• EGCG (grønn tea ekstrakt)
• Ellagic acid [1, 2, 3]
• Essiac tea[1]/Flor essence [1]
• Genistein [1, 2] (N)
• Germanium 132 [1]
• Hoxsey formula [1, 2] (G)
• Laetrile [1]
• Logwood tea [1]
• Low dose naltrexone [ 1, 2, 3, 4, 5]  (N), (R)
• Melatonin (15-40 mg daglig) [1, 2] (N), (R)
• MSM
• Oleander [1, 2, 3, 4, 5]
• Olivenblad tea [1, 2] / ekstrakt [1, 2]
• Parthenolide [1]
• Pau d`arco [1, 2, 3]
• PawPaw [1, 2, 3, 4, 5]
• Pectin [1, 2, 3]
• Poke root tea [1] (G)
• Q 10 [1, 2]
• Quercetin [1]
• Resveratrol [1]
• Rodent tuber [1, 2, 3]
• Sanguinarine [1]
• Selen (Sodium Selenite) [1, 2] (N)
• Tagamet  [1] (L)
• Thymus terapi [1]
• Vita Biosa  [1] (N)
• Vitamin D / Calcitriol
• Vitamin E tocotrienol

Kosttilskuddene er her delt inn i noen grunnleggende kategorier

• Anti-angiogenese
• EMT hemmere 
• Fremme differensiering
• HDAC hemmere
  
• MMP hemmere
• tNOX hemmere
• PARP hemmere
• Fremme oksidativt stress
  
• Hypertermi med synergister

Anti-angiogenese

Små tumører kan ikke forvandles til livstruende kreft uten å skape et nettverk av blodårer for å fø seg, og for å gjøre dette sender kreftcellene ut et kjemisk substans ved navn angiogenin. Denne prosessen forandrer altså en samling av ufarlige abnormale celler til en masse som kan spre seg til andre organer. Ved å hemme denne prosessen kan man hemme vekst, eller holde tumørene i sjakk, men tilnærmingen kan også benyttes for å krympe tumørene.  Er man for aggressiv i denne tilnærmingen kan man fremprovosere nekrose og metastaser hos store tumører, så tilnærmingen benyttes helst kun som hovedtilnærming i de tilfeller der man søker å hemme tilbakefall fra annen behandling, og der det ikke er tumørmarkører i blodet.

Denne terapiformen tar sikte på å hemme dannelse av blodårer rundt en begynnende svulst, slik at den ikke får nok oksygen og  næringsstoffer til å vokse. Anti-angiogenese kan med fordel benyttes sammen med en MMPI strategi, og med preparater som stopper mikrotubuli-dynamikken, som f.eks. 2-Methoxyestradiol (L), Mebendazole[1] (L) og sulforaphane (brokkoliekstrakt) [1, 2]. Det bør også suppleres med immunterapier som retter seg mot å hjelpe immunforsvaret til å gjenkjenne kreftcellene, og til å styrke kroppens evne til å ødelegge kreftcellene.  

For å hemme dannelse av blodårer rundt en svulst kan man bruke tilskudd som: 

Primært: 

• Angiostop
• Bindweed
• Vitamin E (Tocotrienol)

Sekundært: 

• Haibrusk (krever høye doseringer)
• Quercetin [1]
• Theobromine

Andre:

• Genistein [1, 2] (N), modified citrus pectin, omega 3, vitamin C og D

Differensieringsinduserende terapi

Grad av celledifferensiering er mål på modenheten til en celle. Modne celler er fullt differensierte og likner sitt opphav i form og funksjon, og de sprer seg langsomt, om enn i det hele tatt. Umodne celler er dårlig differensierte og vil ha lite til felles med sitt opphav, og de har evne til å spre seg hurtig. De fleste kreftceller er i liten grad differensierte, og er umodne primitive celler, som lett kan spre seg.

I hvilken grad en celle differensieres reguleres av  genene som uttrykkes i cellen. Ved å manipulere disse så kan man endre grad av differensiering. En rekke naturlige forbindelser er kjent for å kunne indusere differensiering i kreftceller. Slik kan de redusere kreftcellenes spredningsrate og stimulere ondartete celler til å gjennoppta noen av sine opprinnelige funksjoner, slik at de kan fortsette sitt naturlige livsløp, og dermed dø en naturlig død. 

Dette er en strategi som kan brukes som hovedstrategi ved lav grads krefttyper, og i tilfeller der det har blitt brukt kjemoterapi. Dette er ikke en terapiform der det kan forventes raske resultater, og ved langtkommende høygradige tilfeller kan man forvente at denne tilnærmingen fort kan bli for svak. I tilfeller av langtkommet kreft vil denne tilnærmingen kun være formålstjenelig med tanke på å bremse videre utvikling. 

Primært: 

• Bittermandelolje/Benzaldehyde i syklodekstrin [1, 2]
  
• Vitamin D

Hemme MMP enzymer

En av hovedårsakene til spredning av kreftceller er utskillelse av matriks metalloproteinaser (MMP) enzymer i fra tumøren og det stromale vevet rundt. Denne tilnærmingen tar sikte på å blokkere, eller gjøre det vanskeligere for de MMP proteolytiske enzymene å bryte ned kollagenet i vevet rundt kreftcellene, og en kan slik hemme spredningen av kreftceller. MMP hemmere benyttes som primærbehandling ved lavgradig kreft og sovende lesjoner, og ofte sammen med en anti-angiogenese strategi. For å blokkere mmp enzymer, og for hindre at kreftceller bryter ned kollagenet rundt normale celler og blodårer kan man benytte tilskudd som: 

Primært:

• Curcumin
• Genistein (N)
• Grønn tea (EGCG) (N)
• Lav dose doxycycline (L)

Sekundært:

• Anthocyanidin (blåbær, kirsebær og røde rips)
• Grapefrukt ekstrakt (N)  
• Magnesium
• Proanthocyanidin (aronia, eple, kanel, etc)
• Pycnogenol
• Quercetin

Det vil også kunne være gunstig å senke nivået av zinc i kroppen, da matriks metalloproteinaser (MMP) enzymer er avhengige av zinc for å kunne fungere [1].

HDAC hemmere

HDAC (histon deacetylase) hemmere har vokst frem som et lovende mål for krefthemmende medikamenter. De virker ved å stoppe videre vekst, eller ved å direkte ødelegge kreftcellene. Over 80 kliniske studier er under vei, og en tester i dag mer enn 11 forskjellige HDAC hemmende stoffer mot hematologisk- og solide ondartheter. Vi tar ikke kommersielle hensyn, og lar oss ikke stoppe av at medisinen må være patenterbar, og kan slik inkludere planteekstraktet parthenolide som har vist seg å være avgjørende for at denne tilnærmingen skal kunne være av kurativ karakter.  

Parthenolid sin evne som histon deacetylase hemmer har gjort parthenolid spesielt interessant i behandling av kreft. Tilskudd av parthenolid fører nemlig til en signifikant senkning av histon deacetylase 1, som er en primær epigenetisk hemmer av vekstkontroll-gener hos kreftceller. Parthenolid benyttes alltid i kombinasjon med epilepsimedisinen Valproic acid, som også har vist seg som en effektiv hemmer av histon deacetylase.  

Under utvikligen og progresjon av kreft skjer epigenetiske endringer, som f.eks. avvikende histon deacetylase aktivitet, noe som fører til avvikende genuttrykk, og manglende evne til å kontrollere biologiske prosesser som cellevekst, -modning, og -død. Forandringer i genuttrykk grunnet epigenetisk regulering har vist seg å kunne reverseres av histon deacetylase hemmere, og det i så stor klinisk betydning at de kan benyttes som en mulig hovedstrategi sammen med differensieringsinduserende terapi ved saktevoksende lavgradig kreft.

HDAC proteiner har blitt observert å ha et høyere uttrykk i visse typer kreft, og siden HDAC spiller en viktig rolle i regulering av gentranskripsjon, og er involvert i viktige biologiske prosesser som celleproliferasjon, differensiering og overlevelse, så assosieres denne økningen i aktivitetsnivået til HDAC med tumorutvikling. Prosessen er ennå ikke fullt ut forstått, men en ser at HDAC hemmere enten tenderer til å stoppe kreftcellene i G1, eller G2-fasen i cellesyklusen, indusere differensiering, eller fremme apoptose i et bredt spekter av kreftcellelinjer. 

Primært:

• Trichostatin A/Hydroxylamine (L)
• Valproic acid/magnesium valproate (L)
• Parthenolide i syklodekstrin

Sekundært:

• Sodium Butyrate
• Brokkoliekstrakt

Et problem med bruk av HDAC hemmere i behandling av kreft er at de ikke bare induserer apoptose, men også induserer aktivering av NF-kB, en transkripsjonsfaktor som spiller en aktiv rolle i prosesser som inflammasjon, metastasering, apoptose og stimulering av proliferasjon. Parthenolid har vist seg å virke uavhengig av dette, men siden parthenolid som regel benyttes i en kombinasjonsprotokoll sammen med andre HDAC hemmere kan en gjøre lurt i å supplere med Sulindak og curcumin for å hemme NF-kB aktivering.   

Synergister:

• Mitomycin C (L) (ødelegger DNA)
• Pau d`arco (hemmer G2-fasen i cellesyklusen)

 tNOX hemmere

PARP kalles det enzymet som blant annet regulere de funksjonene som reparere skader som påføres kreftcellers DNA. I denne tilnærmingen søker man å hemme dette enzymet, for ved å hemme PARP sin funksjon, så vil DNA`et forbli ødelagt, og kreftcellens syklus blir forstyrret slik at kreftcellen til slutt dør, uten evne til videre celledeling.[1, 2]

PARP aktivitet er ikke kritisk for normale celler, men en overaktivisering av PARP er derimot en fundamental mekanisme i kreftcellers evne til å formere og mutere seg videre. En kan derfor trygt senke nivået av PARP uten at en påfører kroppen varig skade. Under er noen milde PARP hemmere listet opp, men disse er saktevirkende, så en må ha en løpende vurdering av nytteverdien ved disse substansene. 

Primært:

• Niacinamide
  
• Curcumin

Sekundært:

• Theobromine [1]
• NAC 

Niacinamide og curcumin kan med fordel benyttes sammen med pau d`aco i tilfeller av bryst-, blære-, ikke-småcellet lunge-, bukspyttkjertel-, tykktarm- og prostatakreft [1]. PARP hemmere benyttes ofte ved bruk av cellegift, og hyperthermia kan videre benyttes for å potentere behandlingen [1].

Niacinamide, curcumin, og NAC vil fremprovosere resistens mot arsenikk.

Fremme oksidativt stress 

Her utnytter man kreftcellenes tilbøylighet til å akkumulere store mengder jern, for artemisinin oksidere jernet i kreftcellene slik at kreftcellene dør av de frie radikalene som oppstår i oksidasjonsprosessen. Dette er en effektiv og skånsom tilnærming som i liten grad vil påvirke de normale cellene i kroppen. Artemisinin sine virkningsmekanisme vil ofte ikke favne vidt nok til at den greier å ødelegge alle kreftcellene. Artemisinin bør derfor følges opp med annen behandling. Dette er en pro-oksidant strategi, så en bør ikke konsumere antioksidanter under denne tilnærmingen.

Primært: 

• Artemisinin [1, 2] 

• Butyrate [1]

Synergister:

• Badstu (hypertermi)
• Dipyridamole [1]  (L)
• Ferric gluconate kompleks [1] (L)

Hypertermi (badstu)

Dette er en vanlig terapiform som benyttes hos utallige klinikker i Tyskland, USA, Kina, Mexico, og på Haukeland universitetssykehus. Det er også fullt mulig å benytte seg av prinsippene bak hypertermi ved bruk av vanlig badstu. 

Kreftceller og vanlige celler behøver ikke å være så forskjellige fra hverandre, og dette skaper problemer for enhver tilnærming som direkte tar sikte på å ødelegge kreftcellene, i sin tilnærming er man derfor avhengig av metoder for å kunne målrette behandlingen mot de ondartete cellene slik at ikke de normalt differensierte cellene tar skade, og immunforsvaret ødelegges. 

Tumører har en svekket vaskularisasjon, som fører til nedsatt nedkjølingsevne, og tumøren vil derfor oppnå en høyere temperatur enn vevet rundt. Cellemembranen til kreftcellene skades, og dens proteiner og enzymer ødelegges, mens de mer motstandsdyktige normalt differensierte cellene ikke tar skade av behandlingen. Kreftcellen, som da blir opptatt av å overleve i dette uvennlige miljøet, får redusert sin motstandskraft mot mange typer cellegift.

Alle metabolske prosesser er varmesensitive, og jo høyere temperatur det er, jo raskere vil den metabolske prosessen foregå, og slik kan en tvinge kreftcellene til å ta til seg mer av krefthemmende/- ødeleggende substanser. 

Ustabile ondartede celler er slik mer varmesensitive enn normale celler, og når da kroppen varmes opp, og kreftcellenes temperatur tvinges over sin normaltemperatur, så kan kreftcellene bli sensitive mot behandling som tar sikte på å overbelaste eller hemme en eller flere av deres metabolske prosesser. Varmebehandlingen kan derfor være et gunstig hjelpemiddel i arbeidet med å skille de normalt differensierte cellene fra kreftceller.

I alle kroppens celler finnes et protein som kalles varme-sjokk protein, og varme induserer produksjonen av varmesjokk proteinene (HSP-Heat Shock Proteins). Hsp utløser immunologiske reaksjoner som CD8 + T celle spredning, økt cytokin produksjon, og uttrykk for kjemokiner og celle adhesjonsmolekyler. Varme-sjokk proteiner er kraftige immunmodulatorer og har mulighet til å fremprovosere både en innat og adaptiv immunrespons mot kreftceller.  

Ved å ta diverse kosttilskudd så kan man gjøre miljøet syrlig for kreftcellene (både intracellulær og extracellulært), som igjen gjør kreftcellene betydelig mindre motstandsdyktig mot varmebehandlingen [1].

• Quercetin (1g) [1]
• Ascorbate acid(1-3g)
  
• Ammoniumklorid(<2g) [1]

Badstu med synergister bør benyttes en gang i uken. Øvrige synergister og sensibilisatorer finnes under menypunktet "Tekstforklaring". Badstu er også nyttig for å fjerne avfallstoffer og giftstoffer fra kroppen, og til å forbedre sirkulasjon slik at kroppens vev og organer får større tilgang på næringsstoffer, men skal ikke brukes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller veskeannsamlinger generelt [1].

Før man setter i gang med varmebehandling må man vurdere sin egen generelle helsetilstand, evne til å svette og hjertetilstand. Uansett hvor frisk man føler seg, så bør man ha assistanse ved bruk av høye temperaturer, og respons på varmebehandlingen bør nøye overvåkes så lenge varmebehandlingen pågår. 

5). Diagnostikk og kontroll 

Diagnostikk 

Ved å ta celleprøver finner man ut om cellene er av ondartet eller av godartet karakter -hvor differensiert eller udifferensiert en kreftsvulst er forteller oss hvilken grad kreftsvulsten har. Kreftsvulster er gradert fra 1-4.  

De differensierte kreftsvulstene får en lavere grads scoring, som indikerer at de gir uttrykk for mindre ondartethet. Godt differensierte kreftsvulster vil ligne på det vevet de springer ut ifra, og de sprer og vokser som regel sakte grunnet sin lave metabolisme. Men over tid kan de bli aggressive, og de vil ofte være vanskeliger å behandle enn de mindre differensierte kreftsvulstene. 

De mindre differensierte kreftsvulstene får en høyere grads scoring. De er primitive og ligner i liten grad på vevet de springer ut ifra. Jo høyere grad tenderer å vise hvor raskt svulsten vil vokse og spre seg. Så ved høygradige krefttilfeller har man en kort beslutningsprosess for valg av behandling, og man velger typisk aggressive behandlingsformer som raskt tar sikte på å kontrollere kreftcellene. 

Det vanligste systemet for å beskrive kreftutviklingen er TNM-systemet. T står for tumor, N står for nodulus, og M står for metastaser. T følges som regel av et tall fra 1-4, som skal indikere hvor stor kreftsvulsten er, og om den holder seg innenfor organet den sitter i, eller om den har trengt ut av organet. N forteller oss om det finnes kreftceller i lymfeknuter i området rundt kreftsvulsten. En null etter N indikerer at svulsten ikke har spredd seg til regionale lymfeknuter. Nummerne 1-3 gir oss en indikasjon på hvor mange lymfeknuter kreftsvulsten har spredd seg til og dens størrelse. M kan følges av enten 0 eller 1. Ett null betyr at primærsvulsten ikke har mestastasert, som betyr at den ikke har spredd seg til områder ut over nærliggende lymfeknuter. 

Når man har identifisert hvilke grad og stadie kreftutviklingen er på, så vil kreftlegen ut ifra type kreft søke etter spesielle kjennetegn ved kreftsvulsten som kan hjelpe en til å målrette en mulig behandling. For eksempel estrogen reseptor status i tilfeller av bryst- og lungekreft. Kreftsvulster med hormonreseptorer vokser raskere når de blir eksponert for dette hormonet. I tilfeller av kreftsvulster som besitter østrogen reseptorer (ER+), så benyttes f.eks. "antiøstrogen" (Tamoxifen) for å oppta østrogenreseptorene hos kreftcellene, og slik hemme veksten til kreftcellene. 

Har ikke legen kunnskap om årsak til sykdommen, eller forventet utfall av forskjellige behandlingsformer, ei heller ikke hvilken fase sykdommen er i, så bør en om mulig bytte behandler. Selv bør en ta dette som et varsel for nettopp å involvere seg i egen sykdom.  

Kontroll 

Det gjelder å finne den svulstmarkøren som kreften produserer, for så å regelmessig overvåke denne. Ideelt bør en å ta tester for mulige tumormarkører rett etter diagnostisering, for har man normale verdier på disse med en kreftsvulst til stede, så trenger man ikke uroe seg for falske negative ved en senere anledning, da disse indikatorene ikke vil være videre informative. Finner man derimot en markør med forhøyede verdier vil denne kunne være til uvurderlig hjelp med tanke på å overvåke kreftutviklingen og respons på valgt behandling.

Kreftmarkører:

• Adeno-Karsionom: CEA, TPA, CA19-9, HCG-Beta chain
• Brystkreft: CA15-3, CA 27-29, CEA 
• Bukspyttkjertelkreft: CA 19-9, CEA, CA195, CA50, TAG72, CA242, og CA 494. CA 242 kan indikere tumorbelastning.
• Eggstokkreft: CA125
• Leverkreft: CA 19-9, AFP
• Livmorhalskreft: CA125
• Kolorektal kreft: CEA
• Magekreft: CA 19-9, CEA
• Melanoma: S-100B, RT-PCR, TA-90
• Prostatakreft: PSA
• Skjoldbruskkjertelkreft: Thyroglobulin
• Andre

Ikke alle krefttyper har gode objekive kreftmarkører

Fravær av, eller normalt nivå på tumormarkøren trenger ikke å bety at en er sykdomsfri, så tett oppfølging er viktig. Forhøyede nivåer kan komme av "die-off", vekst, eller fra begge samtidig, en gjennomfører av den grunn jevnlige tester for å kunne se de enkelte testene i en større sammenheng (trend), og slik kan en få informative svar med tanke på kreftutviklingen. Tumormarkører må også sees i sammenheng, og rasjonelt tolkes ut i fra et helhetlig perspektiv. Resultatene på testene vil typisk også være mindre relevant enn mulige symptomer på sykdom.

For å overvåke kreftutviklingen må man derfor sette sammen et antall av subjektive (vektnedgang, smerter, forandringer i appetitt, smak og luktesans, etc,.) og objektive (f.eks ultralyd av lever, termografi, skjelettscintigrafi, og andre markører og forandringer i blodets kjemi) metoder som kan gi svar på hvilken stadie kreftutviklingen er på, og hvilken respons man har på behandlingen [1, 2].  Laktatverdier og urinsyre som målt ved blodprøve vil sammen med spesifikke kreftmarkører være en god start.  

En PET/CT er også obligatorisk for å måle SUV (kreftcellenes tiltrekningskraft til sukker (glukose)). Jo lavere SUV av FDG jo mindre respons vil man få ved å benytte en diett som går ut på å sulte kreftcellene, og ved liten respons bør man heller velge en korrektiv diett.  

Ofte vil en inflammasjon først føre til en mykgjøring og hevelse av tumøren, og hos tumørmarkørene vil man se et lignende mønster der en først etter noen uker,eller noen ganger måneder vil se nedgang etter hvert som tumøren løses opp av immunsystemet. Et lignende bilde ses i pasientens velvære. Man vil i begynnelsen typisk føle seg sliten og trett mens immunsystemet angriper og skiller ut kreftcellene. Hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumørene er typiske avgiftningssymptomer når man "angriper" en tumør. I tilfeller som dette vil det være til stor hjelp ta klyster basert på kaffe for å hjelpe kroppen med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumøren brytes ned.

(N) Kan kjøpes i Norge, (E) Eksperimentell behandling, (G) Kan føre til forgiftning ved for høye doseringer,

(R) Kjøpes med resept på apotek  (L) Administreres av medisinsk sakkyndige